Fra badebyen Pattaya til bombebyen Pattani

Pattani (ปัตตานี) er en provins og en by i sørligste delen av Thailand. Provinsen er dominert av muslimer, og er mest kjent for å være et konfliktområde med hyppig bombing. Det har i flere år vært uro og flere tusen menneskeliv har gått tapt. Det er militære kontrollstasjoner, soldater og militære kjøretøy på et hvert gatehjørne. Pattani er derfor lite besøkt av turister. I Pattani snakkes det både sentral-thai, sørlands-thai, yawi (ภาษายาวี) og litt arabisk. Utenriksdepartementet fraråder offisiellt nordmenn fra å reise til Pattani med mindre det er strengt nødvendig.

Det er utstedt offisielt reiseråd for de fire sørligste provinsene i Thailand, dvs. at Utenriksdepartementet fraråder reise eller opphold som ikke er strengt nødvendig i provinsene Songkhla, Pattani, Yala og Narathiwat.

For meg var det strengt nødvendig å reise til Pattani for å kunne lage dette blogginnlegget. Ord på thai som er relevant å kunne i Pattani:

• Bombe – ระเบิด (rabøt)
• Farlig – อันตราย (antarai)
• Soldat – ทหาร (tahan)
• Muslim – มุสลิม (moslim)
• Islam – ศาสนาอิสลาม (sasna islam)

En venninne fra Bangkok som opprinnelig kommer fra Pattani, skulle hjem og besøke familien i friuken hennes. Jeg ble invitert med. Etter litt nøling, bestilte jeg flybillett uten å egentlig ane hva jeg hadde sagt ja til. Don Meuang – Hat Yai tur/retur kun 1900 baht lokket hun med, men ettersom jeg bestilte bare to dager i forveien, ble det godt over 3000 på meg. Jeg flydde med NokAir med kun en ryggsekk som bagasje. Flyet som tok skulle ta oss ned mot det muslimske område, serverte ironisk nok ingenting annet enn en liten pølse i brød og vann. Fly hos NokAir kan bestilles fra deres nettsted NokAir.com eller via søkemotorer som Ebookers, Expedia, Momondo og Supersaver.

Programmet for turen var to netter i Pattani, tog til Surat Thani og to netter der, tog tilbake til Pattani og en natt til der, også siste natten i Hat Yai. Virket spennende, ettersom jeg aldri hadde vært i noen av disse byene og knapt engang hadde hørt om de. Når jeg nevnte for forskjellige thaier at jeg skulle til Pattani, var det ikke overraskende at de ble litt overrasket. Hvorfor i alle dager reise til Pattani? Hvorfor ikke Chiang Mai eller Phuket? Er du ikke redd for bomber? Det var noen av reaksjonene jeg fikk.

Det er forståelig nok så godt som ingen faranger i Pattani, og i løpet av de dagene jeg var der, så jeg to – meg selv, og en middelaldrende mann som jobbet der som lærer. Han så iallefall ut som en lærer og han ble observert i nærheten av skolene. Jeg var i Pattani i totalt fem dager om man teller med halve dager. Det er heller ikke templer og monker å observere der. I stedet kryr det av moskéer og muslimer.

I Pattani møtte jeg mange ekte smil av thaier som knapt har sett en farang i levende live, i motsetning til turiststeder som Pattaya, hvor halvparten av smilene har en økonomisk baktanke. Jeg ble påspandert både første hotellovernattingen og flere gode måltider i løpet av turen, og de nektet å la meg betale dem en eneste baht. En ting som skiller en typisk thai fra meg er at jeg spiser for å leve, mens thaier lever for å spise. Mat er alltid et favorittema hos thaier, det selges et eller annet spiselig (for thaier iallefall) på et hvert hjørne. Når nordmenn går på restaurant, pleier vi å bestille hver vår middag. Thaiene derimot bestiller en haug med forskjellige ting, også spiser alle fra alle fat. I Pattani kan man dessuten få mat for ekte thaipriser, f.eks. en nuddelsuppe eller et kilo med rambutan eller mangosten for 15-20 baht. En annen ting var at i motsetning til Bangkok og Pattaya, føltes trafikken i Pattani faktisk veldig behagelig. Jeg fikk smake på mye forskjellig lokal mat, og på bildene under er noe av maten i Pattani. Om du lurer på hva noe av dette er, kan du holde musepekeren over bildet eller klikke på det for å se hva retten heter på thai. Da kan du kopiere og søke på thai-navnet for retten.

Første natten bodde jeg på Southern View Hotel, noen få kilometer fra sentrum. Min veninnes tante drev liten butikk rett utenfor hotellet. Ellers i gaten fantes det noen små karaokebarer og en nattklubb. Etter min venninne hadde lagt seg, var jeg fristet til å gå ut og sjekke ut livet, det var jo tross alt lørdag. Tok meg en liten tur ut, smugtittet litt inn i noen av barene, men satt meg ikke ned og drakk ikke. Min venninne hadde advart meg om at det var utrygt for en farang å gå på barer her alene, det er nemlig ikke det samme som f.eks. Pattaya. Det er mange som går på stoff, og om noe galt skjer, er det ingen som hjelper meg, og jeg ville være død på et blunk. Vel, det var ihvertfall det hun sa. Thaiene på barene virket iallefall veldig vennlig og imøtekommende når jeg tusslet forbi. Men det som skremte meg mest var at onkelen hadde invitert meg på frokost kl. 8 om morningen neste dag.

Overrasket over meg selv, klarte jeg å komme meg opp i tide. Vi kjørte ut til sentrum og jeg fikk smake på forskjellig lokal mat. Etterpå besøkte vi markedet langs elven, et langstrakt alt-mulig-marked med salgsboder på hver side av veien med både masse fotgjengere og mopeder på veien.

Den andre natten byttet jeg hotell til My Gardens midt i sentrum ettersom Southern View visstnok var fullt. Omtrent nøyaktig et år senere, ble 30 skadet og 1 drept etter to bomber gikk av ved Southern View Hotel.

Vi besøkte familien til en veninne av min venninne, og her møtte jeg også Joh, broren til min veninnes venninne. Joh tok meg med på en rundtur gjennom byen på mopeden sin og viste meg litt rundt hva byen hadde å by på, bl.a. byens største og flotteste moské og noen andre severdigheter. Vi møtte på en smilende og glad politimann. Han lurte på hvor jeg var fra og ville se passet mitt. Heldigvis hadde jeg passkopien på meg. Han tok bilde av både passkopien og av oss. Er ikke godt å si hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde hatt passkopien på meg, men han virket ikke truende, heller nysgjerrig på hvem den hvite mannen var, siden min rase nok neppe er noe han ser mye av.

Vi avtalte å møtes igjen på kvelden. Før han ringte, tok jeg meg en spasertur i sentrum. Ettersom byen er regjert av muslimer, er det veldig lite barer eller alkoholdrikking i det hele tatt å se i sentrum. Derimot så jeg en elefant og noen som tigget med den, pluss noen okser som lå og slappet av i veikanten. Møtte etterhvert Joh. Vi kjørte litt rundt omkring og jeg så bl.a. at det fantes faktisk en god del barer og karaokebarer spredd rundt omkring. Han viste meg fiskebåtene og fiskemarkedet fra byens største bro, og torgplassen på kanalen. På denne torgplassen er det marked/festival hver måned, men dessverre ikke i løpet av den tiden jeg var der. Så viste han meg universitetet han både bodde og studerte på. Rett før svingen inn til skoleporten, tok han på seg hjelm, for der var det nemlig en kontrollstasjon. Men den gikk like fort av igjen som på etter han hadde passert. Klassisk thaistil. På skoleplassen satt studenter i utendørskantinen og studerte til langt på natt. Klokken var da 23, og han sa de gjerne satt til to. Vi avsluttet så kvelden med en liten tur på nattklubben.

Den siste natten i Pattani etter vi var kommet hjem fra Surat Thani, bodde jeg også på My Gardens. På ettermiddagen tok jeg men en spasertur for å finne noe mat, noe jeg fant rett før Big C. Her var det noen smågater med flere smårestauranter og småbarer, med andre ord et fint område for meg. Møtte etterhvert min venninne på restauranten, og hun var overrasket over at jeg hadde gått så langt. Det var snakk om 1-2 km. Hun likte ikke dette område, ettersom det har vært mye utsatt for bombing. Jeg møtte Joh igjen på kvelden og også han var overrasket over at jeg hadde gått så langt på egenhånd og kalte meg «brave». Det var nemlig ikke helt trygt da det kunne være tyver på veien mente han. Han tok meg atter en gang med til universitetet sitt. Etter et slag badmington på skoleplassen, fikk jeg også se studentboligen hans, et trangt rom han delte med rundt fem andre studenter.

Kvelden endte igjen på den livlige nattklubben rett ved Southern View Hotel i lag med noen kamerater av han. På klubben var det en scene midt i lokalet med fremføringer av forskjellige sangere, dj og avslutningsvis med sexy dansere. Vi var etterhvert blitt en liten gjeng ettersom vennene til broren til venninnen til venninnen min traff noen andre venner der. Nattklubben slo på lysene i 2-3-tiden, noe som betydde at festen snart var over og det nå var det på tide å tømme flaskene. Nattklubben var en fem minutters mopedtur fra hotellet mitt i sentrum. På veien hjem hørte vi geværskudd. Alle stoppet, og de fant ut at det var best å ta en annen vei hjem, så i stedetfor å kjøre hovedveien forbi Big C og kontrollstasjonen, kjørte vi en omvei inn noen mørke små gater og rundt hovedveien.

Er det egentlig så farlig i Pattani? Det at det er soldater på vakt overalt døgnet rundt må jo bare bety at det er ekstra trygt og sikkert, eller? Min venninne som bor 20 min utenfor byen, tør ikke kjøre hjem alene på natten, da hun mener det er for farlig for henne. Advarsler fra UD mot å reise dit, advarsler fra thaivennene mot å gå ut alene, spesielt om kvelden, geværskuddet og bombene alle snakker om gjør jo ikke Pattani til et særlig lukrativt sted å tilbringe sin ferie på. Da jeg spurte moren til min venninne om det ikke var farlig her, spurte hun meg retorisk om jeg hadde sett noe. Nei, jeg hadde jo ikke sett noen bomber selv, kun hørt fra folk og så vidt sett noen overskrifter i noen nettaviser. Det kom nok mye an på hvor i Pattani man er. På nattoget fra Surat Thani tilbake til Pattani, var det omtrent ikke et sete ledig. En muslim i full Islamdrakt lagde plass. Skummel nok type på utsiden, men imøtekommende og delte generøst ut minibananer. Han mente også Pattani ikke var farlig, ettersom folk fra Pattani var «jay dee» – godhjertede. Jeg ville nok aldri reist ned der på egenhånd. Om man vil ta seg en tur til Pattani kan det nok være kjekt å ha noen lokalkjente thaivenner som kjenner terrenget. Både fordi man er tryggere da, og fordi Pattani kan være noe kjedelig i lengden om man er der over flere dager uten å kjenne til byen eller provinsen.

Etter andre natten, tok vi toget til Surat Thani hvor vi ble i to netter før vi tok toget tilbake for en tredje og siste natt i Pattani. Videoen under er litt forskjellige og tilfeldige klipp fra Pattanituren min.