Her hjemme i Amphoe Lan Saka skriver vi i dag den …

Jeg kom hjem til Thailand den 27.04 og det har ikke vært helt problemfritt å omstille seg til den nye kulturen og levesettet her.
Nå er jeg så "heldig" på flere måter, men først og fremst at jeg har erfaring fra å leve her fra tidligere år som gift.

Jeg kom til Thailand første gang i 2540 (1997) og bodde da sammen med en familie i like utafor Bangkok i 2 mnd. først for så å komme hit 4 ganger til frem til i 2544 (2001).
Dette er en familie jeg kjente svært godt fra Norge, hvor mannen er gift med Thaijente.
I de senere år mistet jeg kontakten med dem og i 2548 (2005) fikk jeg beskjed via venner at de var omkommet i en bilulykke på en tur til Frankrike fra Norge.
Jeg reiste ikke flere ganger til Thailand etter 2544 (2001) før jeg møtte hun som ble min kone den 29.10 .2551 (2008).

Vi skulle ikke få mange årene sammen, for da hun flyttet til Norge i april 2557 (2014), døde hun i desember samme året av akutt hjerneblødning med lungeemboli og hjertestans.
Hun var på vei hjem fra norskundervisning (Norsk 1) og døde på bussen halvveis hjemme.
Hennes to yngste døtre flyttet tilbake til Thailand samtidig med at vi var hjemme og satte ned urnen med asken hennes etter kremasjonen i Norge.

Jeg bodde nå aleine og våre venner fra Thailand syntes det var ensomt for meg å bo slik aleine – så de hjalp meg å finne ny kone og henne møtte jeg i oktober 2558 (2015).
Det ble kjærlighet mellom oss og igjen bestemte jeg meg for å avvikle min kennel i Norge og flytte til Thailand for godt.
Jeg har nå min pensjon fra Norge og har da tillatelse i brevsform om at jeg kan eksportere min trygd uansett hvor i verden jeg ønsker å bo.

Det var ikke enkelt å avvikle kennelen så raskt som jeg hadde håp om, men i april 2559 fikk jeg omplassert den siste hunden og jeg kunne avslutte alt i Norge med leieforhold og få plassert det meste av mine eiendeler.

Jeg rakk å komme ned her til min nye kjæreste sin fødselsdag den 29.04.2559 (2016)
Jeg ankom Thailand den 28 med flybytte til Krabi og møtte min elskede på flyplassen kl.10:40.
Vi overnattet i Krabi og dro hjem til Ron Phibun neste dag og feiret hennes fødselsdag.
De første dagene overnattet vi hjemme hos hennes foreldre for deretter å gjøre i stand hytta for innflytting her inne i jungelen.
Min elskede har to døtre og bare den eldste bor her inne med oss pga hennes sykdom.
Hun har Down`s Syndrom.

Den andre datteren og hennes kusine bor hjemme hos mor og far pga nærhet til skole og for at de eldre skal ha noen i familien der hele tiden.

Dagene her inne har vært helt utrolige, ikke helt enkle å handtere pga språket og de små eller store misforståelser som det kan medføre.
Jeg må innrømme at det har vært et par ganger jeg har hatt ønske om å bare ta min koffert og reise min vei og heller leve aleine uten et fast forhold til ei dame, men den kjærligheten…den er sterkere enn enn ønsket om å leve aleine og i tillegg til at eldste datteren har knyttet et så sterkt bånd til meg i løpet av denne mnd. jeg har bodd her sammen med dem.
Jeg klarer ikke bryte det båndet og la dem bli uten mann og "pappa" igjen.
Datteren har aldri fått noen omsorg i fra sin pappa…bare den yngste har fått det og får det fortsatt !
Den eldste har tilbrakt 10 år av sitt liv på sykehus og kjempet for å overleve og kun fått omsorg fra sin mamma og sykehuset…så nå er hun enormt lykkelig fordi jeg også tar meg av og hjelper henne.
Hun har bare mamma og meg nå og selvfølgelig familien sin som er glad i henne.

Livet her inne i jungelen skal jeg fortelle mer om seinere.