Ved en spasertur gjennom Soi Buakhao i Pattaya, fikk jeg tilfeldig øye på et et merkelig og mystisk arrangement. Det var tydelig et religiøst opplegg, men utenom det skjønte jeg fint lite av hva slags religion det var snakk om eller hva det dreiet seg om. Flere thaier bivånet seremonien fra andre siden av gaten ved 7 Eleven, men jeg måtte bare gå bort for å ta en nærmere titt. Det regnet ikke bare, det pøset ned og arrangementet var tillagt på et jorde som var blitt til en klissete gjørme. Men det så ikke ut til å bry de som var inni seremonien et sekund. Folk var ikledd forskjellige merkelige kostymer, mens i midten stod noen å danset. Ikke dans som på et diskotet, men det så mer ut som de var i full transe. Det ble sunget og spilt merkelig monotom, men progressiv musikk. Den nesten hypnotiserende musikken, all dekoren rundt omkring, alle de merkelige kostymene, de rare men genuine reaksjonene eller spontane bevegelsene til deltakerne og røkelsen satte en nesten surrealistisk stemning over det. Noen av folkene som satt i stolene rundt “dansegulvet” så ut til å få spontane bevegelsesreaksjoner. Noen begynte plutselig å utføre merkelige dansebevegelser, og noenganger reiste de seg og gikk frem til «dansegulvet» hvor de kunne ta bevegelsene sine helt ut. De «velsignet» hverandre med rare bevegelser og de linet opp for å rense seg i ild i tur og orden. Andre utenforstående ville kanskje syntes det hele bare var komisk, men jeg syntes det var mer fascinerende og litt mystisk, og musikken, om ikke akkurat typisk VG Topp 20, syntes jeg faktisk var litt stilig. Det hele kunne minne noe om enkelte kristne karismatiske menigheter som Levende Ord o.l., men i en helt annen drakt.
Jeg stod lenge spørrende men fascinert over hele opplegget mens jeg filmet. Etter en stund, inviterte guruen meg lenger inn på gulvet slik at jeg kunne på bedre sikt. Han inkluderte meg i seremonien, lærte meg noen enkle dansesteg, helte lykkeblomster på meg og ga meg noe snacks som skulle spises som angivelig skulle gi godt hell. Uheldigvis for meg, klarte jeg dessverre ikke å spise de opp.
Når arrangement nærmet seg slutt, kom jeg i prat med to hyggelige, åpne og snakkesalige damer. De spurte om jeg trodde på han (guden deres), og fortalte meg at dette var en årlig bursdagsfeiring for den hinduistiske guden พระพิฆเนศวร์ som gikk over flere dager. Jeg har i ettertid prøvd å finne ut mer informasjon om denne festivalen, og etter hva jeg har forstått, så er guden på engelsk kjent som Ganesha, og dette var ikke bursdagsferingen som visstnok i er januar/februar, men en annen festival som heter Ganesh Chaturthi.
In Thailand, Ganesha is called Phra Phikanet (พระพิฆเนศ) or Phra Phikanesuan (พระพิฆเนศวร) and is worshipped as the deity of fortune and success, and the remover of obstacles. He is associated with arts, education and trade. Ganesha appears in the emblem of the Department of Fine Arts in Thailand. Large television channels and production companies have shrines in his honour in front of their premises. Few movies or television shows begin shooting without a Hindu ritual in which prayers and offerings are made to Ganesha. There are shrines to Ganesha across Thailand. One of the most revered shrines is the Royal Brahmin Temple in central Bangkok by the Giant Swing, where some of the oldest images can be found. Other old Ganesha images can be seen throughout Thailand, including a 10th-century bronze image found at Phang-Na with both Tamil and Thai inscriptions. The Hindu temple “Wat Phra Sri Umadevi” in Silom also houses a Ganesha image which was transported from India in the late 19th Century. Thai Buddhists frequently pay respect to Ganesha and other Hindu deities as a result of the overlapping Buddhist/Hindu cosmology. He is honoured with Motaka, sweets and fruit, when business is good, and he is made ridiculous by putting his picture or statue upside down, when business is down. As lord of business and diplomacy, he sits on a high pedestal outside Bangkok’s CentralWorld (formerly World Trade Center), where people offer flowers, incense and a reverential sawasdee.
Wikipedia