Da vi var kommet hjem igjen til landsbygden, ble jeg invitert hjem til de for å hilse på resten av storfamilien og naboene, og for å spise middag. Maten ble både tilberedt og spist hjemme hos min venninne. Matkulturen til Isaan-folk er nok ikke helt som i Norge. Vi i Norge er vant med at vi har hvert vårt fat med hver vår porsjon, og nødvendig bestikk til. For dem er dette overflødisk. Hva skal man med eget fat og bestikk når det bare å bruke hendene til å ta opp en dæsj med sticky rise fra kurven, pakke den og dyppe den opp i en av de mange fatene med forskjellige ting i? Eller plukke litt mat fra fisken med fingrene? Maten kan vel kalles interessant. Smaken er én ting. Fristefaktoren er en annen ting. Hygienen er en tredje ting, som av og til påvirker fristefaktoren littegrann. Men bor man midt på landet, så får man prøve å tilpasse seg litt. Når det ble servert måltider var det alltid mye forskjellige ting som ble satt frem i små fat, så man kunne forsyne seg av det man ville. Maten ble som regel både laget og spist hjemme, bl.a. pga det er en del billigere å tilberede råvarene selv enn å spise ute. Men selv på en gatekjøkkenrestaurant koster måltidene fra 20-40 baht. Til sammenligning koster det samme i turistbyen Pattaya 40-50 baht.

Stemningen var god, helt til senere på kvelden når et eldre alkoholisert familiemedlem på andre siden av gaten begynte å lage bråk og spetakkel. Min venninne foreslo at jeg kunne bo hjemme hos henne de neste nettene og sjekke ut fra resorten. De fleste måltidene fra og med denne kvelden ble dermed spist hjemme hos hun. Ingrediensene ble kjøpt på markedet og maten ble tilberedt på utendørskjøkkenet deres.

Dette innlegget er en del av Reisebrev – Kalasin.

Reisebrev: Kalasin

Dette reisebrevet er et resultat av en kort og spontan tur til landsbyen Nong Paen (หนองแปน) i Kamalasai (กมลาไสย) distrikt i Kalasin provins i Isaan. For godt over 100 millioner år siden, var dette et av landets mest populære steder for dinosaurer. Dinosaurer har dødd ut, mennesker har kommet til, ellers er det tilsynelatende lite som […]

Mer...