Reportasje av Oddvar Julian Wangberg 2010, foto In…

Tove Bjerkan (88) er en legende i levende live. Han har ikke blitt rik på penger , men han er blitt rik i sjela.

Tove Bjerkan er et kjent fjes i Nordmannsforbundet, i Handelsstandsforeningen i Bangkok og på Sjømannskirken i Pattaya. Hans arbeidsliv brakte ham etter hvert til Østen, og han valgte å pensjonere seg i Thailand.
Oslogutten Tove Bjerkan startet sin utdannelse i militæret der han ble major av rang. Han sluttet i militæret for å fullføre sine økonomiske studier ved London School of Economics i 1950-årene. Han kom tilbake til militæret og tjenestegjorde i hæren fram til 1968.

De siste åtte årene hadde han en sivil stilling ved Sikkerhetsrådet. Vi spurte Bjerkan om jobben i Sikkerhetsrådet kunne minne om saker som James Bond kunne ha arbeid med:
– Nei, overhode ikke, svarte han.
– Men kan du fortelle litt om det arbeidet du utførte, spurte vi.
– Ingen kommentar, var svaret vi fikk, talende nok.

Et utall av katastrofer
Bjerkan ble senere sterkt engasjert i organisasjoner som hjalp folk i nød, mennesker som ble rammet av kriger og naturkatastrofer. Valget av den nye karrièren kom ikke som en tilfeldighet, han hadde allerede håndtert flere internasjonale krisesituasjoner som offiser.

Bjerkan tjenestegjorde ved Tysklandskommandoen som adjutant for General Holtermann etter 2. verdenskrig. Han var også med i Koreakrigen fra 1951 til 1953, der han hadde ansvaret for feltsykehuset som Norge bidro med i krigsinnsatsen.
Etter en kort periode ved NATOs hovedkvarter på Kolsås utenfor Oslo fungerte han også som FN-observatør i Midtøsten fra 1968 til 1970, før han satte kursen for Geneve for å arbeide med internasjonale konflikter, blant annet tilbakeføring av barn fra Biafra og Nigeria.

I 1974 dro Bjerkan til Nord- Afrika som representant for Redd Barna, og ble senere rekruttert som koordinator for bistand til Bangladesh etter en flomkatastrofe som hadde herjet i landet.
Thailand på 70-tallet

– Du må ha håndtert mange triste situasjoner blant mange folkegrupper i ditt arbeid?
– Ja, det har jeg gjort, men lyspunktene kommer når du får alt til å fungere, jeg har vel vært heldig som har fått det meste til å gå på skinner.

Bjerkan kom til Bangkok i slutten av 1974 som en representant for Kirkens Nødhjelp, Flyktningrådet, Redd Barna og YMCA. Oppgavene i Thailand stod også i kø på den tiden. Bjerkans oppgave var å organisere og koordinere bistand til trengende i Vietnam. Da Vietnamkrigen tok slutt i 1975 ble han utnevnt til representant i Thailand for både Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp, en stilling han hadde fra 1975 til 1982.

Han var representant for den norske Flyktninghjelpen til 1989. Dette arbeidet førte ham i kontinuerlig kontakt med en rekke andre operasjoner, og inn i tett samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger og hans organisasjoner.

Pol Pots herjinger
Fra 1989 til 1993 var Bjerkan spesialrådgiver for UNBRO, fordi han hadde lang erfaring og kunnskap om flyktningsituasjonen på grensen til Kambodsja, og til den etterlengtede hjemsendelse av 300. 000 flyktninger som skulle hjem etter at Pol Pot hadde herjet landet. Vi lurte på om det gikk problemfritt å få alle flyktningene hjem:

– Det var selvsagt problemer, men det er viktig i en slik sitasjon at jeg jobber med dyktige folk som vet hva de skal gjøre. Min jobb var å være koordinator og jeg valgte ut en stab som besto av gode rådgivere.

Hjalp Karen-folket
Med sin gode innsikt i flyktningearbeid kastet Bjerkan også øynene på grensen mellom Burma og Thailand, der Karen-folket har strandet og var i stor nød på grunn av innbyrdes kriger. Han sørget for at hjelpen kom til folket som trengte å dekke sine grunnleggende behov. Karen-folket viser stor respekt til Tove Bjerkan for alt det arbeidet han og Kirkens Nødhjelp gjorde på 90-tallet. I årene etter Vietnamkrigen og borgerkrigen i Kambodsja var Thailand et sjenerøst vertsland for flyktninger i nød og urettferdighet.

– Overlater til andre
Tove Bjerkan er nå en pensjonist på 88 år som etter hvert har forlatt skuta, han ønsker ikke å snu på hver stein for å finne løsninger i dag. – Jeg følger med i det politiske bildet her i Thailand og ellers her i Østen, men dagens problemer får andre ta seg av, sier han.

(Pattaya Tidende utgave 10/2010 – 1. oktober 2010)