Noen refleksjoner på det å bo i Norge og forsøk…

Noen refleksjoner på det å bo i Norge og forsøke finne ei Thai dame er ingen enkel oppgave når man bor langt inne på skogen med 20 polare trekkhunder.
Men når man har gode Thaivenner som allerede er bosatt i Norge, og som er bekymret for meg…at jeg er så aleine og ingen til å passe på meg, ja da er det egentlig ikke noe problem.
Flere kom med forespørsler om jeg likte den eller den eller den dama, som de trodde ville passe bra for meg.

Som tidligere nevnt i mine små "anekdoter" eller "historier" fra dagliglivet mitt, møtte jeg en dag ei flott dame fra Thailand som var på besøk hos en av mine gode Thai venninner i Norge.
Jeg fikk en dag telefon fra en av dem med spørsmål om jeg ville komme på middag…jeg mener dette var en helg.
Jeg ankommer middagsselskapet og der er det mange damer jeg aldri har hilst på før, men bare sett i tempelet på Lena.
Men det er ei dame jeg legger spesielt merke til der…ei som jeg ikke har sett før og hun viser seg å være årsaken til at jeg ble invitert.

I dag kan jeg vel egentlig si at jeg ikke angrer på at jeg tok imot den middags invitasjonen.
Disse damene var de som støttet meg opp etter dødsfallet til min forrige kone fra Thailand.
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten alle disse vennene som slo ring rundt meg og holdt meg oppe i en enormt tung tid etterpå hvor jeg også mistet alle tre døtrene hennes, to av dem boende hos meg i Norge.

Vel, skjebnen er noe man ikke kan styre, men en viss kontroll kan man klare å ha på fremtiden uansett.
Livet er egentlig som å kjøre bil, og jeg har spurt mange, og fått utrolig mange rare svar.

Jeg har stilt følgende spørsmål:
HVA er det viktigste en skal ha over bilen sin ?

Svarene er som sagt mange og enormt helt uten en fornuftig tanke!

Det viktigste en skal ha over en bil;…er KONTROLL!!
Det samme gjelder i livet sitt…for uten denne kontroll, som mange dessverre ikke klarer å ha av mange årsaker, går livet ganske sikkert en sikker katastrofe i møte en dag!

JEG har vært uten den kontrollen i deler av livet mitt – så jeg vet hvor vanskelig livet kan være når den kontrollen blir borte!
De ganger som jeg har vært på randen av selvutslettelse på grunn av at den kontrollen er borte, og da i kombinasjon med mine sykdommer, for det har vært noen, har kampen for overlevelsen vært hard og tung å komme ut av, men så har livet plutselig vendt tilbake ved hjelp sterk overlevelseslyst og ved hjelp av nære og gode venner!
Derfor vet jeg å verdsette de mennesker som står ved min side i vanskelige tider i livet.

Som sagt…livet smiler igjen i "smilets land" med alle sine postive og negative ting.
Som Buddhist har jeg lært, og burde huske, at alt det som er negativt egentlig er noe positivt i seg selv om man bare klarer å se verdien av det negative som skjer i livet.
Det negative har en lærende oppgave til alt det positive…en slagt motvekt kan man kalle det.

Derfor ser jeg det som mitt kall å leve slik jeg gjør per i dag med hun som nå i livet mitt er den utvalgte kvinnen for meg, og jeg må tro at jeg er det for henne også…den utvalgte mann for henne!

Nåvel, jeg skal ikke si så mye mer om slike ting, men konsentrere meg mer om livet og menneskene rundt meg her jeg nå bor.

Vi bor ikke fancy og flott som de fleste andre farlanger gjør i asia, men vårt hjem er likevel et godt og hjertevarmt hjem hvor alle blir tatt godt imot når de finner veien inn her for å besøke oss.
For det meste er det ei eldre halvsøster som til stadighet kommer innom med forskjellig grønt fra sin frodige "hage" for å gi til oss.
Det er ikke mye slikt som blir kjøpt på markedet når det finnes rett utenfor husveggene her.
Bare noen meter ut i skogene eller i jungelen – så finner man omtrent alt det man kan tenke seg av viktige næringsplanter til matlagingen.

Maten gjør at kroppen er så enormt mye friskere enn hva den er i Norge, hvor vi putter i oss alt for mye negative matvarer.
Livet kjennes også mer levende her i smilets land med alle sine påvirkninger fra livet rundt her i "byen" vi bor.

Vi bor riktignok ikke i "byen", men midt inne i en plantasje av mango…disse runde lillafargede fruktene, durian, lime og diverse annet som gror og er spiselig her inne.

Her inne lever vi et rikt og godt liv, men det kan føles noe isolert i blant når regnet står på som verst med voldsomme regnbyger som kan vare i flere timer, flere timer som hindrer oss i å komme ut og få handlet andre ting enn hva vi dyrker selv…eller hjem her med det vi har handlet og kanskje må overnatte hos de eldre.

Livet er heller ikke helt lett for to mennsker, som kommer fra hver sin del av verden, skal lære å leve sammen i den ene sitt oppvekstmiljø…et miljø som på flere måter har vært og er fortsatt isolert fra resten av verden på mange måter.
De kjenner ikke til vestlig musikk osv…

Her gjør jeg altså noe som er stikk motsatt av hva som er "normalt" for de aller fleste av oss utlendinger.
Jeg reiser i fra det livet jeg hadde i Norge og bosetter meg så enormt forskjellig fra skogen og naturen i Norge til et land som er så totalt annerledes og i tillegg så langt inne i en jungel at ingen kunne tenke seg at det kan bo noen folk.
Det "normale" er jo at damene flytter hjem til mannen og hans familie, men jeg gjør altså det motsatte!
Konfliktene kan lett oppstå i en slik setting, men da er det egentlig bare EN ting å gjøre for at det ikke skal utvikle seg til noe uoverstigelig som ikke lar seg løse…

Det er å sette seg ned og ta et solid overblikk (noe jeg har gjort feil til NÅ) over situasjonen og forsøke gjøre alt til noe positivt, men i de fleste forhold og ekteskap med Thai, ser ikke eller vil ikke hun se eller erkjenne at det er noe negativt i hennes væremåte eller oppførsel.
Vi «farlanger» er jo «verdensmestre» og skal jo «oppdra» disse «uvitende» menneskene på alle måter.
Thaier vil helst ikke akseptere at det er noen "problemer" som må løses.
Thaier har et annerledes syn på slike ting, og langt mye mer avbalanserte i forhold til "problemer".
Mai Pen Rai, sier en Thai og går videre uten at problemet er løst eller at de bare overlater alt det vanskelige til andre å løse.
Her har vi Europeere noe særdeles viktig å lære enkelte Thaier om konflikt og problemløsing.
Mange ganger er det også motsatt, farlangen har ikke anelse om hva problemløsing er, og derfor ser ikke sine egne feil, bare hennes feil.
Etter bare kort tid har jeg på nytt klart å tilpasse meg livet her nede, men også jeg har egenverdier jeg ikke slipper for å ikke miste meg sjøl helt her i dette livet i et fantastisk land og mennesker.
Det handler om å gi og ta med samme sinn, men størst er det å gi uten å forvente å få noe igjen for det.

Jeg er på det nivået nå…
Jeg ønsker likevel å få forståelse for mine personlige ønsker og synspunkter på ting slik at alt ikke bare blir en enveiskjøring.
Jeg HAR fått gjennom flere av mine ønsker den siste tiden, men flere småting gjenstår i vårt personlige forhold for at vi skal få en gjensidig forståelse for hverandres behov i livet.

Dagene fortsetter med alle sine småting og feil gjør vi begge to daglig…og innser at vi gjør de samme feilene, men på hver vår måte.

Det som fikk det meste på plass var faktisk at jeg kjøpte meg en tursekk for reiser av kortere varighet.
Da hun skjønte at jeg virkelig kom til å reise min vei om det ikke ble noen bedring på å "lytte" til det jeg sier, da forandret det meste seg og felles er at vi begge nå faktisk lytter til hverandre.

Jeg tror vi har det bra sammen med alle våres feil og mangler som følger av et to-kulturelt forhold.
Vi skal jo lære hverandre å kjenne og det er jo ikke det enkleste bestandig når det er to språk som skal samkjøres med felles forståelse av språkene.

Generelt så vil jeg jo si at vi har det bedre og bedre dag for dag sammen.

Dette var jo knall , lykke til !
Trenger lang tid på å få meg alle gullkornene !

Flott skrevet Bjørn.

Bjørn ,så godt å lese dine innlegg som kommer rett fra hjertet .Lykke til,Er jordbæra begynt å spire? ??

Kjekk lesing for en som selv har bosatt seg på lansbygda og det meger bra.

Ypperlig skriving Bjørn…….det er som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har hatt akkurat de samme opplevelsene som deg. Problemfritt ekteskap med en thai er ikke bare bare, men alle problemene er til for å løses. En god ting har thaiene lært meg…….tålmodighet! Tid og rom er ikke så viktig…..

Jeg skulle egentlig til Salomon Øyene. Lurer bare på hvordan et ekteskap hadde utartet seg der med en mikroneser til frue……he he

Her vi bor nå er ikke mye bebygget……ennå……Men om noen år må nok Surin City utvide horisonten og benytte alle de flotte tomtene som ligger her….. ennå mye brakk. Ikke mange årene siden var "jungelen" tett her og………Min svigermor bor i en tett jungel bare en kilometer unna med bare kokosnøtter og bananer! Så den er ikke så langt vekke…

Ja utviklingen er sasende fort mange steder, men her er landeiere gniene på sine eiendommer og selger ikke ut til nye folk.
Bare kona mi har 3 eiendommer på ca. 16 mål.
Her vi bor er det 10 mål med gummitrær, frukttrær, limebusker og andre grønnsaker i kjøkkenhagen vår. 🙂

Heldige dere. Vi ville ikke bygge på eiendommen til min svigers så vi kjøpte en tomt med ferdig hus og er fornøyet med det. Trenger ikke så mye i Thailand. Her er det enkelt å leve. Men jeg har bodd for lenge i Spania så magen min har det ikke så bra med thaimat som oftes er stekt i olje….Jeg lager min egen mat som er fisk……og jeg MÅ ha brød. I Pattaya var det såre enkelt med brødmat i alle fasonger, men her i Surin City….no have….Ja ja