En smart bløff gjør at du kan drikke rimelig vin i Thailand

Thailand er landet der et glass god vin koster mer enn en flaske sprit, men en usedvanlig smart bløff gjør at det likevel er mulig å drikke helt grei vin til en grei pris i Smilets land.

Følgende historie forteller mye om thailendernes utrolige kreativitet for å unngå brysomme lover og regler. Thailands vinindustri kjemper mot et varmt klima og et aldeles utrolig avgiftspolitikk som i praksis er lagd for å knuse import og produksjon av vin. Mektige familier står bak øl- og spritproduksjon i Thailand, og de vil gjerne ha markedet for seg selv.

Derfor er ikke Mont Clair en Sør-Afrikansk vin, slik den utgir seg for å være. Den er produsert i Bangkok, og det fins ingen sørafrikansk vin som heter Mont Clair.

Det har de langt på vei klart. Bare to prosent av all alkohol som selges i Thailand, er vin. Men, interessant nok, vin nytes av hele ti prosent av befolkningen. Det skyldes at mye av vinen omsettes blant utlendinger, såkalt expats og turister, og en stadig økende del av en thailandsk middelklasse. Blant dem er det blitt et statussymbol å ta et glass vin til maten.

Turister i Thailand opplever at en flaske vin på supern koster omlag det samme som på Polet i Norge, mens en helfaske vodka  eller gin  koster en hundrelapp. Dette skyldes et merkelig avgiftssystem som systematisk diskriminerer vin. Mange trodde dette systemet skulle bli endret i 2013, sist gang det var under revisjon. Det motsatte skjedde. Avgiftssystemet ble enda mer diskriminerende.

Avgiftssystemet virker som følger: En flaske vin som importeres for eksempelvis 200 baht (50 kr), gis automatisk en tilleggsavgift på 300 baht per flaske. Utsalgsprisen blir således 500 baht. Men så må kjøpmannen beregne seg en fortjeneste på la oss si 100 baht. Da blir prisen per flaske 600 baht. Deretter ilegges en særskatt for vin på 36 prosent . Dette er en særskatt for alle viner som har en utsalgspris på 600 baht eller mer. Da blir utsalgsprisen 816 baht. Fra tollen til kunden er altså prisen mer enn firedoblet.

Men noen smarte thailendere har greid å omgå hele dette avsindige avgiftssystemet. Siam Winery (hjemmeside her) i Bangkok hevder på sin hjemmeside at de kan produsere en million enheter vin hver dag. De fleste vinglade turister vil nikke gjenkjennende til vinmerket Mont Clair (hjemmeside her) som selges både i rødt og hvitt, enten i to liters flasker eller i fem liters bokser (bildet over). De sistnevnte har en garanti på at vinen holder i minst seks uker etter at den er åpnet.

Mont Clair er blitt en kjempesuksess i Thailand. En boks på fem liter koster rundt 1200 baht, eller 240 baht per liter eller 180 baht per flaske (0.75 liter). Med dagens kurs tilsvarer 180 baht under 50 kroner for en helt grei vin. Hvordan er det mulig? Svaret er enkelt: Det er ikke mulig, men noen har tenkt smart.

På vinboksene står følgende tekst: «våre produsenter av denne vinen har valgt ut cabernet sauvignon-druer fra Sør-Afrika som er blandet til din daglige glede». Dermed høres det ut som om vinen er lagd i Sør-Afrika og importert til Thailand. Det er ikke tilfellet. Lovverket rammer vindruer og ferdig vin. For å unngå dette, har en rett og slett importert alkoholfri druejuice fra Sør-Afrika. Deretter har man blandet denne juicen med thailandske fruktjuicer og lagd det som på fagspråket heter en fruktvin. Dermed er det ikke en vin etter lovens bokstav, Fordi den er så billig å produsere, sklir den under alle avgiftsradarer.

Derfor er ikke Mont Clair en Sør-Afrikansk vin, slik den utgir seg for å være. Den er produsert i Bangkok, og det fins ingen sørafrikansk vin som heter Mont Clair.

For noen av oss som setter pris på et glass vin i Thailand, har dessuten Mont Clair-vinen gjennomgått en utvikling. For noen år siden minnet den om den type vin som sto og klukket på studenthybler i gamle dager. Nå er vinen blitt helt grei, etter at Siam Winery har funnet en god miks av afrkanske og thailandske druer. De er ikke bare smarte. de er flinke også.