BORTFØRING AV BARN I THAILAND Er opptatt av bor…

Er opptatt av bortføring av barn i Thailand – ikke minst fordi familien har snakket en del om dette. Ikke minst dattera med 2 barn på skolen, og også fordi det har vært tilfeller av bortføringer i distriktet her siste tiden, og i nabokommunen et par mil unna. Noen som var ettersøkt ble tatt da de snappet et barn rett utenfor politistasjonen, og en politimann var vitne til det. Kan ikke eie skrupler. En van ble stoppet i Bangkok, der ble det funnet 10 barn. Det kan skje når de er på skolen, leker ute osv. for såvidt hvor det skal være – blir ofte lokket med godter osv. Vår eldste er veldig tillitsfull og går med hvem det skal være. Dette skal ikke være noe stort problem – men de thaiene jeg har vist det jeg har klart å google bare blåser i tallene knyttet til det de vet og har hørt. Tallet skal være 46 barn de 10 siste årene – omtrent likt antall jenter og gutter. 28 av dem skal være funnet igjen. Det som kan skje med barna er alt fra prostitusjon, de blir kuttet at lemmer og brukt til tigging, eller direkte drept og organer solgt. Det ser ikke ut til at bortføring av hvithudede barn er noe problem – iallfall ikke noe som kommer frem på google, jeg finner tall og opplysninger på, eller har hørt om. Det som er sikkert er at de som har thailignende bar bør følge ekstra godt med på hvor de går, hvor de er og hvem de går med. Dette er noe de fleste thaier tenker på og følger opp. En lur metode, for de som har gamle nok barn, er å avtale en kode folk som har med dem å gjøre kjenner – får de ikke svar på denne bør de helst løpe bort.
Det største problemer er evt. tilnærming fra farang pedofile, vi vet det er en del av som trekkes til Thailand. De tilfellene som er tatt opp i denne gruppen er bevist å være ekte. Hva tenker andre om det?
Vær obs på at tallene i artikkelen er omstridt – foreløbig.

Barn blir skadet og drept i trafikken, noen drukner, noen faller. Uhell som avisene liker å sette på forsiden. Jeg har ofte lurt på hvorfor dette fortjener stor oppmerksomhet. Det er en personlig tragedie for foreldrene og de som står dem nær. Men det selger aviser og det overrasker meg like mye.
Jeg liker ikke å lese om foreldre som ikke passer på barnet sitt. Noen ganger skjer uhell som er utenfor vår rekkevidde å gjøre noe med. Da er skyldfølelsen litt mindre, men tragedien like stor. Det er ikke alltid slik, slapphet tillater mange ulykker.

En dag gikk jeg ved elva og så på det vakre landskapet. Det er midt i byen og alle rusler rundt i sola.
En dame med barnevogn og et barn til, kanskje fire år som løper rundt i gresset. Hun går sakte og snakker litt til babyen i vogna og gir noen ordrer til fireåringen. Så møter hun sin venninne, og samtalen er i gang.
Samtalen er intens og de ser på babyen og snakker gogo tullespråk ned til den lille. Men fireåring står nå ytterst på en murkant og det er tre meter rett ned til den strie elva.

Far og mor går på fortauet og holder gutten i handa mellom seg. Det er midt i byen og bilene haster forbi. Gutten vil ha iskrem og skriker høyt. Men de haster videre. Gutten henger skrikende mellom far og mor mens de går videre, tydelig beskjemt over hylingen til gutten.
De stopper for å snakke han til ro. Han får viljen sin og de slipper han.
Gutten bråsnur i sinne og løper mot gaten.

Familien er på tur i parken. De rigger til pledd og mat og setter seg ned i sola. De spiser, drikker og hygger seg. Far tuller litt med lillejenta og de ler begge to. Men som alltid, alt tar en gang slutt og jenta tusler rundt i gresset for ikke å kjede seg. Mor og far snakker sammen, soler seg og nyter dagen. Ti minutter senere er 6 åringen borte.

Ettersom dette er en hyggelig historie, så bør vel slutten være god. Gutten ved elva hadde god balanse og løp tilbake til sin mor. Far er rask og tar gutten i armen og henter han inn på fortauet bort fra alle bilene. Jenta på seks år satt på en benk sammen med en hyggelig eldre mann

Hvis historien ikke hadde hatt en god slutt, ville dette vært uhell? Jeg er ikke sikker på at den gamle mannen var så hyggelig.