Foo Fighters – Live in Bangkok, 2017

Foo Fighters trenger vel ingen introduksjon, men her får du en likevel. Dette er nemlig bandet Nirvana-trommisen David Grohl startet etter Nirvana. Jeg har aldri vært like stor fan av Foo Fighters som av Nirvana. Der Nirvana var upolerte, deppa med en selvironisk og humoristisk undertone, tidvis eksperimentelle og delvis ekstreme innen sin sjanger, har Foo Fighters alltid vært et mer jordnært og sterilt rockeband.

I 1996, bare ett år etter de debuterte på plate, debuterte de på scenen i Bangkok. Den gangen spilte de sammen med Beastie Boys og Sonic Youth. Den 24. august 2017 var de tilbake i byen, denne gangen med de thailandske rockebandene Silly Fools og Ebola som oppvarming. Begge disse thaibandene startet på midten av nittitallet, altså nesten like tidlig som Foo Fighters selv. Dessverre kom vi akkurat for sent til Silly Fools. Ebola derimot fikk vi sett. Listen for et ukjent band som synger på et ukjent språk å skape bevegelse i rockefoten til publikum, ligger nok litt høyere enn for hovedbandet selv. Så hva skal man si, noe var brukbart, men jeg ble ikke noen umiddelbar fan iallefall. Men ettersom nok de fleste av publikum var thaier, var nok både Silly Fools og Ebola gode oppvarmingsband for mange.

Hovedbandet åpnet med en tominutters lang intro som så gikk rett over i Everlong. David er en god frontmann, og tar gjerne en prat eller fleip med publikum mellom låtene. “Da vi var her for 20 år siden, hadde vi bare 12 sanger. Nå har vi 150. Og vi skal spille alle sammen. Om jeg har regnet rett, kommer vi da til å bli her til 7 imorgen tidlig” sa han.

Det ble flere ganger gjort et poeng i at de også var her spilte for 20 (egentlig 21) år siden. Da han introduserte hvert bandmedlem, lot han de også fortelle hva de husket fra Bangkok fra den gangen. Såvidt jeg vet var det kun Dave selv, bassist Nate Mendel og gitarist Pat Smear som er igjen av besetningen fra den gangen. Det Pat Smear husket var “elephants” og “mosquitos”. Trommis Taylor Hawkins sin kommentar var enkelt og greit “I love Bangkok”, etterfulgt av stormende jubel –  selvfølgelig.

Kompisene mine som tidligere hadde fått med seg både Queen og Guns n’ Roses i Bangkok, var derimot ikke helt fornøyd med hvordan konserten var arrangert på Impact Challenger Hall 2. Lang kø for å slippe inn i konserthallen, lange ølkøer utenfor konserthallen, ikke noe salg av mat og ikke noe oppvarmingsmusikk. I fare for å høres ut som en cheap charlie, lister jeg meg til å tilføye til at dette var ingen billig fornøyelse. Dette er nok den dyreste konserten jeg har vært på, og jeg har vært på mange. Vi hadde sitteplass, og min seteavgift kom på den nette sum av 6500 baht. Chang-ølet utenfor konserthallen var priset til 100 baht for 0,32 Liter i plastglass. Det høres kanskje kjempebillig ut med 38,50 NOK/halvliter omregnet, men dette er snakk om thaiøl i Thailand. I kjøpekraft er det faktisk 156 NOK/halvliter eller en halv dagslønn i Thailand. T-skjortene kostet 1000 baht.

Dette er tredje gangen jeg så bandet. Tidligere hadde jeg sett de både på Roskilde Festival 2005 og Koengen, Bergen 2008. Foo Fighters er ikket et band med de store overraskelsene eller noe særlig med sceneshow. Men de leverer varene stødig og med entusiasme. 2,5 timer holdt de på.

Se en 22 og et halvt minutts versjon av hele konserten her

Lineup (besetning)

• Dave Grohl – lead vokal, gitar
• Nate Mendel – bass
• Pat Smear – gitar
• Taylor Hawkins – trommer, backing vokal, lead vokal
• Chris Shiflett – gitar, backing vokal
• Rami Jaffee – keyboard

Setlist

• Everlong
• Monkey Wrench
• Learn to Fly
• Something From Nothing
• The Pretender
• Big Me
• Run
• This Is a Call
• Cold Day in the Sun
• Congregation
• Walk
• Rope
• My Hero
• These Days
• Skin and Bones
• All My Life
• Times Like These
• Generator
• Wheels
• I’ll Stick Around
• Sunday Rain
• Breakout
• The Sky Is a Neighborhood
• Best of You