Interessert i å lære thai?

• Generelt om thaispråket
• Hvorfor lære thai?
• Snakker thaiene godt engelsk?
• Jeg er for gammel til å lære et nytt språk
• Liker thaiene at vi snakker thai?
• Er det ikke veldig vanskelig?
• Du kan allerede litt thai fra før
• Om du bare skal lære deg ett ord på thai
• Hvordan kan man lære thai?
• Lær skriftspråket også!
• Flere tips for å lære språket

Generelt om thai

Thai er det det offisielle språket i Thailand og tilhører tad-kadai-språkfamilien. Skriftspråket stammer fra khmer (kambodjansk) og skal ha blitt standardisert under kong Ramkhamhaengs rike i Sukhothai-perioden (1238–1347).

Skriftspråket består av 44 konsonanter, 21 konsonantlyder, 14 lange vokaler, 18 korte vokaler, 4 tonemarkører, 10 numeraltegn pluss en håndfull med spesialtegn.

Muntlig thai består av 5 toner, høy, middels, lav, stigende og fallende.

Det finnes 4 hoveddialekter i thai, en for hver av landets fire regioner:

• Pasa klang, sentral-thai, Bangkok-thai. Om thai har noe bokmål, så er det denne dialekten. Er du usikker på hvilken dialekt du burde lære deg først, så er det denne.
• Pasa dtai, dambro, sørlandsk.
• Pasa nua, lanna, kam mueang, nordlandsk.
• Pasa Isaan, nordøst-dialekt, bondedialekten. Denne dialekten ligger så nærmt opp mot laotisk at den ofte kalles en thailandsk dialekt av laotisk, en laotisk dialekt av thai, eller bare laotisk. Men Laos-språket og Khmer-språket er likevel forskjellig fra Thai-språket fra skriftspråket og muntlig språket.

Hvorfor lære thai?

Enkelte språk som engelsk, latin, hebraisk, arabisk, gresk og japansk kan ha stor kulturell/nytteverdi også utenfor språkets hjemland. Det finnes mye store litterære verk på disse språkene. Det samme kan ikke sies om thai. Å mestre thai har sjelden – om i det hele tatt noen gang – noen praksis nytte utenfor Thailand og Laos. Ja, også Laos, ettersom de to språkene er grovt sett 80 prosent like, litt som de tre skandinaviske språkene. Nytteverdien i å lære seg thai er nok derfor først og fremst for å kunne kommunisere med thaier, de av de som ikke kan noe særlig engelsk. Å lære seg thai er derfor som en hobby, det er kjekt å kunne, men ikke nødvendig.

Eller kanskje du finner noen gode grunner til å lære thai i denne kortvideoen her?

Som nordmann på ferie i Thailand, er det ikke behov for å kunne et eneste ord på thai. Sjansen er stor for at man reiser til turiststeder, hvor man om man vil, kan mingle med kun folk fra Norge, eller andre turister som snakker engelsk. De fleste thaier man vil få med å gjøre, snakker også tilstrekkelig med engelsk. Selv om man reiser utenfor de typiske turiststrøkene, og selv om det er ingen thaier der som kan engelsk, skal man nok klare seg bra uten å kunne språket. Man trenger ikke kunne noe thai for å bestille en øl på en bar eller kjøpe en banan på 7-Eleven. I hele Thailand finnes det enormt mange innflyttede utlendinger som ikke kan et eneste ord thai, og de har klart seg i mange år.

Behovet for å kunne thai, er nok avhengig av mange variabler, inkludert egen interesse av å lære/kunne det. Bosetter man seg langt ute i bushen i Isaan hvor ingen snakker annet enn den lokale thaidialekten, er nok behovet noe større enn om man reiser på en 2-ukers ferie til Phuket eller Pattaya.

Snakker thaiene godt engelsk?

Thaiene sin engelskkunnskap er veldig variert. Noen snakker så bra engelsk at jeg lurer på om de egentlig kan thai, mens andre ikke kan et ord. Jevnt over er engelskkunnskapen deres relativt dårlig. Selv har jeg møtt mange flere thaier med lav engelskkunnskap enn med god engelsk. Jeg har heller ikke opplevd noen merkbar demografisk forskjell etter hvor i landet de er fra. En fra Bangkok har ikke nødvendigvis høyere engelskkunnskap enn en fra Isaan. Det finnes mange universiteter også “oppe i bushen”, og mange derfra kan mer enn brukbart engelsk. Om du har noen egen erfaring, eller noen studier som er gjort på dette feltet, så legg gjerne igjen en kommentar nederst i artikkelen.

Det finnes en studie – English Proficieny Index – som undersøker engelsknivået til mange forskjellige land. Ifølge denne indeksen, har Thailand den 3. dårligste engelsknivået i Asia, og scorer på plass 62 av 70 land.

Engelsken deres kalles gjerne humoristisk for thainglish eller thinglish, en forenklet engelskdialekt hvor det brukes engelske ord med thailandsk gramatikk. Et ikke uvanlig fenomen er at utlendinger som har vært mye i Thailand, også selv begynner å snakke/skrive thainglish.

Jeg er for gammel til å lære et nytt språk

Om du er en av de som kan underskrive det sitatet, så er det kanskje en selvoppfyllende profeti. Selv lurer jeg på om det egentlig bare er en unnskyldning for noe. Er du egentlig bare litt lat? eller bare litt mindre smart enn de andre? Ingen motivasjon og interesse? Før i tiden, ble det sagt at barn lærer språk så mye lettere enn voksne, og når man har nådd puberteten, er løpet mer eller mindre kjørt. Denne forlengst motbeviste myten henger sterkt igjen i minnet hos folk flest på tross for at det ikke finnes noen vitenskapelig forskning som kan underbygge dette. Tvert imot kan faktisk voksne lære seg et nytt språk raskere enn barn ifølge. Barn og voksne lærer språk på forskjellige måter, og begge har sine fordeler. Barn tillegger seg lettere lydene, men eldre har lettere for å lære nye ord enn barn. Ifølge denne svenske undersøkelsen som sammenligner integrasjonen av den hvite substansen i nervesystemet hos en gruppe unge mennesker med en gruppe eldre mennesker, er det ingen signifikant forskjell på hverken hukommelse eller hurtighet. Eldre er også pga. erfaring bedre i selvstudie enn barn.

Alle «vet» også at man får nedsatt hukommelsen når alderen øker. Ifølge forskning.no, får man ikke automatisk dårligere hukommelse av å bli eldre. Derimot er troen på den myten i seg selv en selvoppfyllende profeti. Man forventer å få dårlig hukommelse, så får man det også. Mange eldre slutter også å stimulere hjernen, noe som igjen fører til dårlig hukommelse.

Ifølge studier som f.eks.denne og denne, vil det å lære nytt språk, kunne motarbeide aldersbetingede mentale lidelser som alzehimer og demens. Om du stiller i eldreklassen, burde det i seg selv heller være en motivasjonsfaktor til å stimulere hjernen ved å f.eks. lære seg et nytt språk

Liker thaiene at vi snakker thai?

Er man korttidsturist i Thailand, kan det jo være hyggelig å kunne et par fraser på thai. Hører de en turist prøve seg på et par fraser, setter det gjerne inn smilet på thaien. Men nødvendig er det ikke. For de standard turistfrasene man lærer seg først, er som regel akkurat de samme frasene som thaiene også har lært seg på engelsk.

De fleste thaier setter pris på utlendinger som prøver seg litt på språket deres, og er også behjelpelig med å lære. Men enkelte thaier liker ikke at vi snakker thai. “Know too much” er noe man hører.

Thaier som ikke er vant med å høre utlendinger som snakker thai, vil ofte ha problemer med å forstå hva vi sier, ettersom vi ikke snakker perfekt thai. Det kreves litt lyttetrening for thaiene for å forstå vår gebrukkene thai. Noen thaier foretrekker uansett å snakke engelsk med utlendinger.

Er det ikke veldig vanskelig å lære thai?

Om du er en av de som gruer deg til å sette i gang med å lære thai på grunn av vanskelighetsgraden, så ikke se denne videoen her

Det må legges til at videoen inneholder noen faktafeil, og i tillegg har blitt utfordret i senere tid.

Når man står foran språket for første gang, kan det nok virke litt uoverkommelig da språket både muntlig og skriftig virker veldig fremmed, og det kan virke som det vil ta en evighet å lære alt sammen. Men vi kan allerede mange tusen ord fra før på norsk, engelsk og kanskje et tredje og fjerdespråk. Da kan det vel ikke være så vanskelig å lære et par til? Men man trenger jo ikke å lære hele språket på en gang, og heller ikke forplikte seg til noen ting. Man kan jo begynne med et par enkle og nyttige fraser, også plukke opp litt her og der.

For en nordmann så er det nok mye letter å lære seg f.eks. spansk enn thai, da thai er veldig fjernt fra norsk. Noen fellestrekk finnes det, men de er langt fra like hyppige og åpenlyse som f.eks. norsk og spansk eller engelsk. Hvor vanskelig språket er kommer selvsagt an på bakgrunnen din. En fra Laos vil nok mestre seg språket mye fortere enn en nordmann.

FSI (The Foreign Institute) har foretatt undersøkelsen Language Difficulty Rating, hvor det har blitt målt hvor lang tid det tar for engelskmenn å nå nivåene “Speaking 3: General Professional Proficiency in Speaking (S3)” og “Reading 3: General Professional Proficiency in Reading (R3)” i en mengde forskjellige språk. Thai havnet her i kategori 4 av 5 sammen med bl.a. gresk, hebraisk, slovakisk og tyrkisk. Læretid i denne kategorier er på 44 uker / 1100 timer. Til sammenligning er læretiden for språkene kategori 1 bare 23-24 uker / 575-600 timer. I denne kategorien inngår bl.a. de skandinaviske språkene, nederlandsk, fransk, spansk og italiensk.

Det ene som oftest blir påpekt som den forvanskende faktoren i thai, er tonene. Hver stavelse på thai uttalles i én av fem toner – høy, middels, lav, stigende eller fallende. Uttaller man ordet med feil tone, vil man ofte ikke gjøre seg forstått, og i mange tilfeller kan man komme til å ufrivillig si et annet ord enn det man mente. Men man må ikke glemme at også norsk er et tonalt språk. Uttaller man et ord på norsk feil, vil det fort få en ny konnotasjon eller en helt ny betydning. Og mange ord på norsk er også homonyme, dvs. at det skrives og/eller uttalles helt eller nesten likt, men kan være to forskjellige ord i to forskjellige sammenhenger. Noen eksempler er venn/vend, hun/hund, faren, siden, gift, tre, dyr, ror, pen/penn, bor/bord, dør, skjære/kjære/tjære, ane, hvite/vite, lene, sone, tone, bjørn, kant, fersken, men/menn, hjern/jern, gjerne/hjerne/jernet, vær/hver, pipe, bla/blad, gjort/hjort, dokke/dukke, dukker/dokker, kalle, pære, skjørt/kjørt, pute/putte, rot, støt/støtt, liv, rute, godt/gått, rett, bønner/bønder, åtte/otte, ball, stav, tue, hue, bør, fugl/full osv. Så å si at thai er et tonalt språk, mens norsk ikke er det, er kanskje noe misvisende. Man kan heller påstå at thai er et mer “tonesensitivt” språk enn norsk.

Når det gjelder skriftspråket, så brukes det bokstaver også på thai, men dette er noen helt andre enn våre bokstaver. Hver konsonant har en egen lyd, et navn, en betydning og tilhører en av tre konsonantklasser. Thai har mange redundante bokstaver da man kan få samme konsonantlyden av flere av de samme konsonantene. F.eks. tilsvarer både ข, ฃ, ค, ฅ og ฆ en ‘K’. Det er ingen nyanseforskjell i uttallelsen på disse bokstavene, men skal man forholde seg til thailandsk rettskriving, kan disse likevel ikke brukes om en annen. Men vi har også noen redundante (overflødiske) bokstaver på norsk. Bokstavene C, Q, W, X og Z kunne vi egentlig fint klart oss uten. I tillegg må man på norsk lære dobbelt opp med hver bokstav – små og store bokstaver, også lære reglene for bruk av disse. På thai er det ingen små/store bokstaver. Vokalene på thai har på en måte “lavere status” enn konsonantene – de regnes ikke som en del av alfabetet, de tilhører ikke noen klasse og har ingen betydning utover lyden slik som konsonantene har.

Men er det så vanskelig å lære disse bokstavene egentlig? Vi kan 29 bokstaver, teller man både små og store blir det 58. I tillegg har vi mer eller mindre kontroll på en haug med skilletegn, spesialtegn, skilter og symboler. Da er det vel ikke så vrient å lære et eller to tegn til? La meg introdusere deg til den første bokstaven, dette er en ‘G’:

ก

Den heter go gai, og presenterer en kylling.

Alle konsonantene har i tillegg til lyden, også en egen betydning. Om du ser nøye på bokstaven over og bruker fantasien litt, er det ikke vanskelig å se at denne bokstaven også faktisk forestiller en kylling.

Thai skrives som regel sammenhengende uten mellomrom mellom ordene, noe som til å begynne med ihvertfall, kan få det til å fremstå som vanskelig. Men med litt trening vil man fort kjenne igjen hvor ordene slutter og begynner. Når man leser thai, så kan man ut fra toneregler kunne angi hvilken tone de forskjellige stavelsene eller ordene skal uttalles med.

Men hva med norsk, er det så enkelt egentlig? Når man lærer et substantiv på norsk, må man først vite hvilket kjønn et substantiv tilhører – hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn. Deretter lære bøyningen. Eks. hankjønn: en telefon, telefonen, (mange) telefoner, telefonene.  Eks. hunkjønn: Ei avis, avisa, aviser, avisene. Eks. intetkjønn: et hus, huset, (mange) hus, husene. Så om man lærer seg hvilket kjønn et substantiv tilhører, også lærer seg bøyningsregelen, så holder det? Nei, ikke glem det enorme antallet uregelmessige substantiv. Eks. en bror, broren, brødre, brødrene, eller : en tå, tåen, tær, tærne. Så kommer verb (gjøre-ord) med dens mange former – aktiv infinitiv, passiv infinitiv, presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum, presens futurum, preteritum futurum, presens partisipp og perfektum partisipp. Etter å ha lært bøyningsreglene til verb, må man lære de uregelmessige verbene. Slik kan man gå gjennom med adjektiver og pronomoner også. På thai er det ingen bøyning av noen som helst ord. Istedet bruker man hjelpeord for spesifisere.

Du kan allerede litt thai fra før

Om du er en av de som har du vært en del i Thailand, og fortsatt overhode ikke kan thai, er det god sjanse for at du likevel kjenner til en håndfull ord. Kanskje noen av disse virker kjent?

I tillegg finnes det hundrevis av lånord på thai som du helt sikkert har brukt. Dette er ord som har blitt importert fra engelsk eller andre språk, og blitt “thai-ifisert”, altså tilpasset thailandsk uttalle og skrivemåte. Sjekk f.eks. denne e-boken 190 Words You Already Know som kan lastes ned gratis.

Om du bare skal lære deg ett ord på thai

Om du bare skal lære deg ett eneste ord eller frase på thai, hva ville du lært da? Er det “hei” ? “takk”? “Hvordan går det?” ? telle til 10? Mitt forslag er ordet “ka” eller “krap”. Er du jente/kvinne sier du “ka”, er du gutt/mann sier du “krap”. Dette ordet er en høflighetspartikkel som ikke har noen direkte oversettelse til norsk eller engelsk. Men det kan sammenlignes litt med det engelske ordet “please” som også er et høflighetsord som ofte føyes til setninger for å “fine opp” språkbruken. Denne høflighetspartikkelen er noe som brukes veldig ofte under taler og samtaler på thai, og jo mer høflig man vil være, jo hyppigere blir ordet brukt. Ordet legges til på slutten av setninger og spørsmål. Man trenger ikke legge til ka eller krap på hver eneste setning man sier, det holder å slenge ut noen ka-er eller krap-er her og der. Man bør i en samtale ha sagt ordet minst én gang, gjerne flere. Avhengig av situasjon og samtalelengde.

Selv om du ikke kan et eneste annet ord på thai enn ka eller krap, så kan dette likevel være et nyttig ord. Det er fordi ordet på egenhånd er litt multifunksjonelt. Ordet alene kan nemlig brukes som en kort og høflig form for “okay”, “ja”, “takk”, “værsågod”, “hei” og “hadet”.

Den formelle og korrekte uttallelsen av ordet krap er krap, men noen sier også klap eller kap. Alle tre formene er lovlige og forståelige.

Hvordan kan man lære thai?

Meld deg på skole. Er du i Thailand over litt lenger tid, f.eks. 4 uker eller mer, hvorfor ikke melde deg på et språkkurs? Man kan melde seg på begynnerkurs på f.eks. 20-30 timer, og kjøpe flere timer senere om ønskelig. Ved gruppetimer er det gjerne bare 4 klokketimer på en uke, så dette er noe du burde kunne klare å sette av tid til. Selv har jeg tatt nybegynnerkurs på tre forskjellige skoler og jeg har hatt fem forskjellige lærere. Forskjellene kommer mer an på læreren enn på skolen. Noen foretrekker privatundervisning. Selv foretrekker jeg gruppeundervisning, som både er mer sosialt og lavere pris. Kan du en del thai fra før, vil de plassere deg etter nivået ditt. Bor du i nærheten, er det jo bare å stikke innom nærmeste skole og spørre om tilbud og info. Er det flere skoler i nærheten, så ta gjerne turen innom alle de som er aktuelle for å sjekke hvilken som passer deg best. De fleste skoler gir også en gratis prøvetime. Noen sier det finnes ikke gode språkskoler i (sett inn stedsnavn her). Selv mener jeg det finnes ikke dårlige skoler, bare dårlige unnskyldninger til å komme seg på skolebenken. Alle de tre skolene jeg har gått på har det til felles at de har hjulpet meg til å forbedre mine thaiferdigheter. Det er hverken krav å ha ED/student-visum eller noe annet for å melde seg på.

Er du i Norge, finnes det også litt kurstilbud for thai.

• Folkeuniversitetet
• Kursagenten
• Thai/norsk språk- og kulturforening (Moss)
• Wat Thai Norway (Frogner)

Har du noe konkret info om noen flere thaikurs i Norge eller norske thaikurs, så legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet nederst på siden.

Lær online. Det finnes mange steder på nettet man kan lære thai, som disse nevnt her. Selv har jeg god erfaring med ThaiPod 101. Der lærer du både muntlig og skriftlig, man kan spørre lærerne om ting man lurer på, og man kan høre på podcasten i bilen eller hvor som helst når man ikke sitter foran skjermen.

• ThaiPod 101

Ellers er også Youtube og Thai-Norsk Språkgruppe på Facebook bra steder å plukke opp litt kunnskap fra.

Lær fra bøker. Det finnes noen få lærebøker som går fra norsk til thai, slik som dette CD/bok-settet Norsk Thailandsk Parlør. Ellers finnes det rikelig med både lærebøker og ordbøker både som e-bøker og papirbøker man kan bestille rimelig fra Amazon, Ark.no, Bokkilden.no, Booksmango, eBay.com eller Haugenbok.no. Ellers kan man kanskje finne noe på biblioteket.

Praktiser. Er du i Thailand eller har du noen bekjente thaier du mingler med, så prøv å plukk opp litt ord her og der. Straks du har lært et nytt ord, så bruk det – alltid. Har du lært deg “hallo” på thai, så slutt å si “hello”. Har du lært deg “takk” på thai, så aldri mer si “thank you” til thaier. Slik bytter du ut ord etter ord. I begynnelsen snakker du gjerne fem prosent thai og 95 prosent engelsk. Etterhvert som du lærer mer og mer, vil thai-ratioen gradvis stige mens engelsk-ratioen vil synke.

Lær skriftspråket også!

Det er mange som har lært seg godt muntlig thai uten å kunne en eneste thaibokstav. Noen av de er fornøyd med det og ikke interessert i å lære å lese og skrive i tillegg. Men de kan ikke nekte for at å kunne skriftspråket i tillegg er en stor fordel. Det åpner for mange muligheter og gir flere måter å kommunisere med thaier. Man kan lese på thailandske nettsider, blader, skilter, menyer, plakater, på deres Facebook osv. I tillegg kan man chatte med thaier via email, Line, WhatsApp, Messenger, SMS osv. Skal man lære thai bør man derfor før eller siden også lære seg skriftspråket.

Å skrive thai med latinske (norske/engelske) bokstaver er ikke idéellt.

• Det finnes flere vokal- og konsonantlyder på thai som det ikke finnes direkte ekvivalent til på norsk. For å gjengi lyden korrekt skriftlig, bør man da helst transkribere ordet til IPA (det internasjonale fonetiske alfabetet), et skriftsystem som kanskje er minst like avansert som thai. Da er det like greit å skrive det på thai først som sist.
• Det offisielle systemet RTGS, er kritisert for å komme til kort da det er unøyaktig på flere punkter. Det finnes mange andre systemer for å transkribere/romanisere thai til latin, og hver av disse systemene brukes forskjellige steder. Man kan f.eks. lese samme stedsnavn skrevet på mange forskjellige måter med latinske bokstaver på forskjellige skilt, og samme ord skrevet på forskjellige måter i forskjellige lærebøker. Da er det like greit å kunne lese det på thai først som sist.
• Å skrive et ord på thai med latinske bokstaver fører ofte til tve- eller flertydighet. F.eks. “mai” eller “khao” kan bety fem forskjellige ord. Skriver man ordet på thai, er det ingen tvil om hvilket ord man mener. Da er det like greit å skrive det på thai først som sist.
• Om man kan snakke thai, men ikke skrive thai, så kommer man fort til kort om man skal skrive til eller chatte med thaier som ikke kan lese engelsk. Det er nemlig overraskende mange thaier som ikke kan lese latinske bokstaver. Da er det like greit å lære å skrive på thai først som sist.
• På mange steder står ting kun opplyst med thaiskrift, enten om det er meny, veiskilt eller annet.
• Å kunne lese og skrive thai kan dessuten gi litt ekstra egoboo og brownie points iblant 😉

Flere tips for å lære språket

Hold deg i fysisk form. Ja, det er påvist gang på gang at fysisk mosjon også stimulerer hjernen, holder den yngre, bedrer hukommelse og motvirker Alzheimer. Se f.eks. denne eller denne artikkelen. Jo eldre man blir, jo viktigere er det også å holde seg i form, ikke bare for kroppens skyld, men også for hjernens. Om det er thai du skal lære, hva er da en bedre kombinasjon enn Thailands egen nasjonalsport – Muay Thai (thaiboksing)? Har du ingen interesse av det, så hold deg i form via en annen aktivitet du har interesse av.

Noter på papir. Ifølge forskning, er det nemlig mer læreeffektivt å notere på papir enn å notere på PC.

Heng opp post-it! -lapper rundt omkring i huset. På lappene skriver du hva de forskjellige tingene heter på thai, f.eks. på sengen, kjøleskapet osv. Da blir du stadig minnet på ordet.

Ifølge et eksperiment ved Max Planck Instituttet i Leipzig, er en effektiv metode for å lære inn gloser, å knytte de til kroppsbevegelser.

Ifølge en studie fra universitetet i Zurich og Fribourg kan det å lytte til gloser i søvne også gi resultater.

Legg gjerne igjen dine egne tips i kommentarfeltet under.

โชคดี!

Artikkeltegningen er brukt med tillatelse av tegneserieskaperen Mike J. Baird, som har utgitt flere humoristiske og satiriske bøker om livet i Thailand.