Frp vil stoppe din trygd
http://www.thailandnytt.com/threads/frp-vill-stoppe-din-trygd.388/

Dette har det vært rykter om . Og til dette bær man sette seg inn i Folketrygden.

Frivillig medlemskap

Reglene er:

Hvem er ikke medlem av folketrygden?

Hovedregel:

–De som bor i utlandet
–De som oppholder seg mesteparten av året i utlandet, f eks
ved pendling mer enn 6 måneder pr år
–De som arbeider i utlandet for utenlandsk arbeidsgiver, selv
om de bor i Norge

NAV Internasjonalt vurderer eksport av uføretrygd. – Norway

Nedenfor er utdrag fra denne filen:
http://www.emb-norway.or.th/Documents/NAV%20Informasjonsm%C3%B8ter%20Thailand%202015.pdf

Les også.
Kilde: http://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/taper-trygderettigheter-ved-flytting/

Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er kompliserte. Advokater anbefaler en grundig sjekk av regler og rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. NAV Internasjonalt kan gi råd og veiledning til den som planlegger langvarige utenlandsopphold.

To viktige grenser ved flytting til utlandet

Hovedregelen er at du mister medlemskapet i trygden hvis du skal opphold deg i utlandet i 12 måneder eller mer.

Du mister også ditt trygdemedlemskap hvis du er i utlandet mer enn seks måneder i året i to eller flere år på rad. 

Dette er en problemstilling som er aktuell for en del pensjonister som velger å bo i varmere strøk i vinterhalvåret.

 Begge disse reglene gjelder selv om du har bolig i Norge, opprettholder statsborgerskapet og betaler skatt til fedrelandet.

Hvis du oppholder deg i utlandet i under 12 måneder, og blir i Norge i minst 12 måneder etter dette, regnes det som et midlertidig utenlandsopphold.

Ved et midlertidig opphold i utlandet beholder du som en hovedregel medlemskapet i folketrygden og alle trygderettigheter, blant annet retten til uførepensjon, medisinsk stønad, fødselspenger og adopsjonspenger.

Unntakene er hvis du arbeider i utlandet eller tar hyre på et skip registrert i utlandet. Da mister du medlemskapet i folketrygden også ved utenlandsopphold som varer kortere enn 12 måneder, med mindre arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift til Norge. 

Har du bodd i utlandet og mistet medlemskapet ditt i folketrygden, vil du få tilbake medlemskapet så snart du flytter tilbake til Norge. 

Det er imidlertid viktig å være klar over at en del rettigheter i folketrygden forutsetter at du har vært sammenhengende medlem i lang tid før du får rett til ytelsen.

Et eksempel på dette er uførepensjon. For rett til uførepensjon må du ha vært medlem i folketrygden i tre år rett før du blir ufør, noe som kan medføre at du står uten rett til uførepensjon hvis du f. eks. kommer til skade 2,5 år etter å ha flyttet tilbake til Norge.

(Det gjelder spesielle regler for den som har bodd/arbeidet i et EØS-land, hvis man er blitt ufør før fylte 26 år, har vært ute av trygden i mindre enn fem år etter fylte 16 år mm.)

Hvis du flytter til utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Frivillig medlemskap krever at du betaler. 

Hvis du får innvilget medlemskap, kan du  velge mellom enkelte kombinasjoner av hva slags trygdeytelser du skal ha rett til.

Hvor mye du må betale i trygdeavgift ved frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av flere faktorer. Blant annet vil det avhenge av om du bare skal ha rett til helsetjenester, om du skal ha krav på sykepenger, og om du skal opparbeide rett til pensjon i den norske trygden.

Videre avhenger avgiftssatsene også av om du har en arbeidsgiver som skal betale arbeidsgiveravgift eller ei. Om du bor i eller utenfor EØS-området kan også ha betydning. NAV kan informere nærmere om hvilke avgiftssatser som gjelder til enhver tid.

Mange trygdeavtaler ved flytting til utlandet

Norge har inngått trygdeavtaler med en rekke land. Den viktigste er EØS-avtalen fra 1994. Avtalen inneholder bestemmelser om både pensjons- og stønadsrettigheter. Hensikten med disse bestemmelsene er at statsborgere i EØS-land ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter ved å flytte fra et EØS-land til et annet.

EØS-avtalens hovedregel for medlemskap i trygdeordning er at arbeidstakere skal være medlem i trygdeordningen i det landet der de arbeider. Reglene sier i utgangspunktet at du kan beholde medlemskapet i din hjemlige trygdeordning i ett år, og unntaksvis forlenge medlemskapet i ett år ekstra.

I praksis er reglene mindre strenge, og det er inngått en rekke spesialavtaler mellom ulike EØS-land. Et eksempel på hvordan reglene praktiseres er at arbeidstakere som flytter fra et EØS-land til et annet, som regel kan forbli medlemmer i hjemlandets trygdeordning i inntil fem år.

Retten til alderspensjon ved flytting til utlandet

Hvis du flytter til utlandet, stanser du i utgangspunktet opptjeningen av alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil fortsette opptjeningen av pensjon, må du søke frivillig medlemskap, og betale en ganske betydelig tilleggsavgift til folketrygden. NAV kan informere om de gjeldende satsene.

Nordmenn som bor og arbeider i utlandet, kan opparbeide seg rett til pensjon i landet der de bor. Trygdemyndighetene i hvert enkelt land vil kunne svare på spørsmål om hvilke rettigheter du opparbeider, og hva du eventuelt må gjøre for å sikre rettighetene dine. Hvis du bor og arbeider i et EU- eller EØS-land, vil du i de aller fleste tilfeller opparbeide deg rett til pensjon fra dette landet.

Pensjonister som flytter til utlandet, beholder i utgangspunktet retten til norsk alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen kan eksporteres helt fritt hvis du flytter til et EU/EØS-land eller et annet land Norge har inngått trygdeavtale med. Flytter du til et land Norge ikke har trygdeavtale med, kan du som en hovedregel ta med deg pensjonen din hvis du har bodd i Norge i mer enn 20 år etter at du fylte 16 år. Disse reglene gjelder både for dem som har full opptjeningstid i folketrygden og for dem som for eksempel har jobbet deler av karrieren i utlandet og dermed ikke har opparbeidet seg maksimal alderspensjon fra folketrygden.

Uførepensjon og uførestønad ved flytting til utlandet

Reglene for å få uførepensjon er noe strengere enn reglene for alderspensjon. Hovedregelen er at du fortsatt må være medlem i folketrygden for å få uførepensjon, det vil si at du enten må bo i Norge eller være frivillig, betalende medlem. Det er tre viktige unntak fra denne hovedregelen:

Kravet om medlemskap gjelder ikke hvis du flytter til et EU/EØS-land. EØS-avtalen gir deg rett til de samme ytelsene uavhengig av hvilket EU/EØS-land du bor i.  

Hvis du har minimum 20 års botid i Norge (etter fylte 16), får du uførepensjon selv om du ikke er medlem av folketrygden, noe som i praksis betyr at du kan ta med deg uførepensjonen ved flytting til utlandet.

Personer med under 20 års botid har rett til tilleggspensjon og en grunnpensjon som beregnes på grunnlag av hvor mange år de har opptjent tilleggspensjon. Du kan dermed ta med deg deler av trygderettighetene til utlandet selv når du har under 20 års botid og flytter til et land utenfor EU/EØS-området.

Advokatenes sjekkliste ved flytting til utlandet

Advokatenes sjekkliste for nordmenn som vurderer å flytte til utlandet, inneholder følgende hovedspørsmål:

• Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
• Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
• Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
• Hvilke ytelser må du selv betale for?
• Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
• Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
• Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
• Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter? 

§ 12-3 Fortsatt medlemskap

§ 12-3 Andre ledd første punktum – Minst 20 års trygdetid (botid)

En uføretrygdet som ikke er medlem i folketrygden får beholde uføretrygden dersom hun eller han har minst 20 års trygdetid (botid) etter § 12-12 andre ledd.

Dette gjelder hele uføretrygden, men med unntak av de ytelsene som er nevnt i tredje ledd.
Trygdetid etter § 12-12 andre ledd som regnes som botid vil være tid som medlem i trygden fra fylte 16 år, eller fra det tidspunkt vedkommende ble medlem og fram til vedkommende flytter til utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden. 

Vilkåret om minst 20 års botid kan derfor tidligst være oppfylt ved fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år)

Hvis den uføretrygdede har mindre enn 20 års botid ytes uføretrygden på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.

Dette vil si at i de tilfeller det er fastsatt et beregningsgrunnlag etter § 12-11, skal den faktiske tygdetiden fram til uføretidspunktet fastsettes slik at bare trygdetid i år (fra fylte 16 år) da vedkommende hadde pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet regnes med. Framtidig trygdetid beregnes deretter etter reglene i § 12-12 tredje ledd.

ørepensjon til uføretrygd, vil det alltid være medregnet et helt års trygdetid for et år før uføretidspunktet med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, selv om personen ikke var medlem i trygden hele året. Jf. § 3-5 fjerde ledd slik den lød fram til 1. januar 2015.
 
Hvis vedkommende mottar minsteytelse og har et beregningsgrunnlag som ville gitt en lavere uføretrygd enn minsteytelsen, skal det gis uføretrygd beregnet på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, og trygdetiden skal omregnes som nevnt ovenfor.
Hvis det ikke er fastsatt noe beregningsgrunnlag etter § 12-11, må vedkommende ha vært medlem i trygden i minst 20 år fra fylte 16 år for å få rett til uføretrygden ved flytting til utlandet. Dette gjelder selv om personen har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet i kalenderår som ikke inngår i beregningsgrunnlaget.

Utregning av frivillig medlemskap

Uføretrygd

Ordinær skattepliktig:
10,5%

Kildeskatt: +
trygdeavgift 7,4%

Ingen skatteplikt eller
kildeskatt: 9,1%

Alderspensjon

Ordinær
skattepliktig:
7,4%

Kildeskatt: +
trygdeavgift 7,4%

Ingen skatteplikt eller
kildeskatt: 9,1%

§ 12-3 Tredje ledd – Ytelser som ikke kan eksporteres

Ytelsene som er nevnt i tredje ledd gis bare så lenge den uføretrygdede fortsatt er medlem i folketrygden. Dette gjelder selv om vedkommende har minst 20 års botid.
Eksportforbudet gjelder følgende ytelser:

• Uføretrygd gitt etter unntaksreglene i § 12-2 tredje ledd til personer som ble uføre før fylte 26 år, og personer med maksimum fem år etter fylte 16 år uten medlemskap i trygden.

Slik uføretrygd bortfaller i sin helhet når medlemskapet i trygden opphører. Uføreytelse etter slike unntaksregler er tilstått med virkning tidligst 1. januar 1990, da bestemmelsene ble tatt inn i folketrygdloven.

• Uføretrygd gitt etter unntaksregelen i § 12-2 fjerde ledd til medlem som har lang tidligere opptjening:

Slik uføretrygd bortfaller i sin helhet når medlemskapet i trygden opphører. Uføreytelse etter denne unntaksregelen er tilstått med virkning tidligst 1. januar 2009, da bestemmelsen ble tatt inn i folketrygdloven.

• Minsteytelse til unge uføre gitt etter § 12-13 tredje ledd:

Hvis vedkommende har minst 20 års botid skal ytelsen omregnes til en minsteytelse etter § 12-13 andre ledd. Har personen et beregningsgrunnlag som gir en høyere ytelse enn den lavere minsteytelsen, fastsettes uføretrygden på grunnlag av beregningsgrunnlaget.
Hvis vedkommende ikke har minst 20 års botid, skal ytelsen omregnes dersom den unge uføre har et beregningsgrunnlag, og har hatt pensjonsgivende inntekt over ett grunnbeløp i noe år før uføretidspunktet, jf. reglene i andre ledd andre punktum. Hvis vedkommende bare har rett til en minsteytelse, faller retten til uføretrygd bort når medlemskapet i folketrygden opphører.

• Uføretrygd gitt etter reglene for flyktninger i § 12-2 andre ledd og § 12-13 fjerde ledd:

Vilkåret om forutgående medlemskap gjelder ikke for flyktninger, jf. § 12-2 andre ledd. En flyktning som er medlem i trygden skal minst ha en minsteytelse uten avkortning for trygdetid, jf. § 12-13 fjerde ledd andre punktum.

Hvis uføretrygden er tilstått etter særregelen for flyktninger i § 12-2 andre ledd, faller uføretrygden bort ved flytting til utlandet, da retten til uføretrygd er basert på en særregel for flyktninger. 

Vær likevel oppmerksom på at fram til 1. januar 1990 kunne alle som kom til Norge søke om og få uførepensjon etter tre års opphold med medlemskap i folketrygden. Det var ikke noe krav om at uførheten skulle ha oppstått i Norge. Unntak for flyktninger medførte at pensjon kunne tilstås før det hadde gått tre år. Hvis det ble gitt uførepensjon etter særregler for flyktninger med virkningstidspunkt før 1. januar 1990, skal uføretrygden derfor ikke uten videre opphøre ved eksport. Vilkåret om forutgående medlemskap må anses å ha vært oppfylt etter ordinære regler, jf. § 12-2 første ledd.

Hvis uføretrygden er tilstått etter § 12-2 første ledd, og vedkommende mottar en minsteytelse til flyktning uten avkortning for trygdetid etter § 12-13 fjerde ledd gjelder følgende:

Hvis flyktningen har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter lovens vanlige regler. Det beregnes da faktisk og framtidig trygdetid etter egen opptjening. Ytelsen eksporteres etter § 12-3 andre ledd første punktum.
Hvis flyktningen ikke har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter reglene i § 12-3 andre ledd andre punktum. Hvis det ikke er noe beregningsgrunnlag, faller retten til uføretrygd bort.

Medlemmer i folketrygden som har betalt trygdeavgift

Gravferdsstønad er behovsprøvet

Formue for enslig under kr 22.083,
-ektefelle/samboer kr 44.166,
– Båretransport
–dekkes kun for pliktige medlemmer.