Ettersom jeg tilfeldigvis kom over et lite visittkort som lovde meg 10% rabatt på mitt neste besøk på Mulligan’s, var det ingen grunn til å ikke ta meg et måltid der for å spare litt penger og samtidig sjekke ut stedet.
Mulligan’s er en to etasjers pøbb/restaurant i irsk stil, og har både irsk, italiensk og thai mat på menyen. I andre etasje var det et stengt biljardbord og toalett. I inngangsetasjen kan man sitte både inne og ute.
Jeg valgte å sitte inne begge gangene jeg var her, mest pga. varmen, men det er fint å sitte ute også, ettersom man får utsikt til stranden og alt livet ved Beach Road. Mulligan’s ligger i Beach Road mellom Pattaya soi 9 og 10. Den ligger rett ved siden av Hilton Hotell, noe som er en utmerket plassering da jeg regner med at de fleste Pattayabesøkende leserne mine er såpass sofistikerte at de bor på Hilton Hotell 😉
Første gangen stod det for meg mellom italiensk spaghettimåltid eller sandwich/toast med salat og pommes frites. Jeg endte opp med sistnevnte. Maten var god nok den, selv om pommes fritsene kunne vært littegrann sprøere. Mett ble jeg, og resultatet kan du se på bildene. Bildene er tatt med en billig Samsung-telefon etter solnedgang, og kvaliteten er også deretter. Regningen var på 220 bath inkludert en 500 ml flaske med Singha vann, men endte opp på 198 bath med bonuskortet.
Andre gangen hadde jeg tenkt å gå for spaghettimåltiden for 200 bath, men ombestemte meg da jeg fikk vite at det bestod av spaghettig og bare spaghetti. Var egentlig ingenting annet i menyen som fristet noe særlig, da jeg ikke er noen stor steik eller junkfood-elsker. Endte opp med en Mulligan’s Classic Hamburger. Ikke noe favorittmat, men helt greit. Magen ble full før fatet ble tomt, men jeg turde ikke spørre etter refusjon for uspist mat. Derimot hadde jeg skaffet meg et nytt rabattkort på 10%. Prisen inkludert en flaske vann kom på 300 bath. Med 10% prosent avslag tikket regningen inn på 270 bath.
En forskjell på denne gangen fra første gangen jeg var her, var at mens jeg satt her, så dukket plutselig et lite liveband opp og begynte å spille rett foran bordet mitt. Ikke bare at bandet spilte to meter foran bordet mitt, men i tillegg var jeg omtrent eneste innendørskunden og dermed også omtrent eneste publikummet. Fikk derfor plutselig et press på meg til å skulle være den som smiler til bandet, nikker til musikken, klapper og jubler etter sangene og tipser bandet. Men jeg ga slipp på det psykiske presset og klarte å nyte maten i ro likevel.
