Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dere som har bo…

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dere som har bosatt dere i Thailand tenker på fremtiden? Dere kommer lykkelige til Thailand enten som single eller gifte, dere har oppsparte midler, pensjon/trygd eller annen inntekt dere skal leve på, bar/restaurant etc.
Dere leier en bolig, bor hos kjæreste osv til å begynne med, etterhvert finner dere ut hvor dere skal bo, de single har funnet sin kjære og livet begynner i Thailand, alt ser rosenrødt ut, men så kommer hverdagen, det kommer utfordringer av alle mulig slag som må takles, husbygging, visum, svigerfamilier, førerkort, kulturkræsj, politimannen på hjørne, den jævla naboen, løsbikkjene osv.
Thai forumene, nye venner og bekjente blir god hjelp i startfasen, dere har blitt lei av stranda, sol og den jævla varmen, de flotte Thaismilene er ikke så flotte allikevel, de få øllene du kun skulle drikke i uka har blitt til noen øl om dagen, kona var kanskje ikke så lett å ha med å gjøre som du trodde, alle templene ser nå like ut og du har sluttet å tenke i Norske kroner og alt er ikke så billig lenger, ja da har hverdagen kommet.

Etter en generasjon i Thailand så vet jeg at "julekvelden på kjerringa" kommer før eller siden, ikke en gang, men flere ganger. Jeg har mer enn en gang sittet på fortauskanten med en tynn ryggsekk og 500 baht i lommeboka og livet går videre, jeg har alltid kalkulert med at livet har nedturer, men for å vinne må man satse, noen klarer det og noen klarer det ikke, så det jeg vil frem til er at de fleste har sikret seg med gode leiekontrakter og forsikringer, men har dere noen plan på hva dere skal gjøre når leiekontrakten ikke var så god, eller når forsikringen plutselig ikke dekker det du trodde? For sannheten er at jo lenger man bor her jo større er oddsen for at uforestte ting dukker opp. mange opplever at NAV gjør feil (De gjør jo aldri feil ifølge dem selv) Pensjone/trygden forsvinner plutselig i noen mnd (selvopplevd), Kontrakten du hadde på Baren/restauranten du har var ikke så god allikevel (selvopplevd), helseforsikringen din dekker plutselig ikke en sykdom av ymsegrunner (selvopplevd 300.000 baht av egen lomme, tapt sak mot forsikringen i retten også BUPA), kranglen du hadde med trafikk politimannen som prøver å lure deg for 200 baht var ikke så lurt, (selvopplevd, det endte opp med 50.000 baht og 3 dager i buret) og masse mer jeg kan nevne, løpet av 30 år her har jeg mistet mange, mange millioner baht, mye har nok vært min egen feil, men det meste er ting du ikke klarer å råde over selv. (Det har vært mye vinn vinn også) Dere skjønner sikkert at på den tiden jeg har bodd her har jeg også truffet mange tusen mennesker som har vært i akkurat den situasjon dere er i nå, veldig mange av dem er i dag alkoholikere, eks alkoholiker, utflyttet andre steder og av de jeg kjenner som har vært her i 10 år eller mer som forstatt har samme kone, samme bolig og sunn levestil, hmm ingen. alle har hatt en livstilsendring, skilsmisse, alkoholproblem, økonomiske tap, blitt lurt osv. Noen har fått ett bedre liv etter 5 år og andre har gått rett til dundas. Mange expats sitter nå og nyter sitt nyervervede liv med en paraply i drinken på stranda og er lykkelige, det ville jo være surealistisk om de skal sitte å bekymre seg om fremtiden, men har tanken streifet dere, har dere noen planer om fremtiden? Hvor er dere om 10 år? Hva gjør du om du plutselig blir sittende på fortauskanten med 500 Baht? Jeg er bare nysgjerrig så kjør diskusjon 🙂

Jeg tror ikke det er så mange på forumet her som fårstår det men det aller viktigste en heteroseksuell mann med ikke medbrakt etnisk norsk kone som vil bosette seg i thailand må gjøre er og ta vaksine mot empati da det kan se ut som om alt og alle har blitt smittet alvorlig av dette uten selv og skjønne at de hele tiden bortforklarer det med at de er gode, snille, snillere og dumsnille

Et fantastisk resonnemang, har opplevd mye av det samme 13 år thailand, og nå på det 7 ende i filipinene, og ser jo en del rundt også…!!!

Godt skildret.
Viktig å skille mellom ferie og bosetting. Vil man bosette seg må først ferielivet ta slutt.
Kontroll på alkoholen og økonomien er bud nummer en.
Man må lære å ta vare på seg selv.
Det er utrolig mange råd om NAV, visa, sertefikat osv. Å sette seg litt inn i ting er viktig. Mange bruker advokat for den minste ting, men gir villedende råd om det meste.
Det dukker stadig opp nye utfordringer. Og alt skjer ikke med en gang. Med tolmodighet og planlegging kan man ha et godt liv her. Ikke alle dager er like lette hverken her eller i Norge.
Men jeg velger å si at de tunge dagene i livet, er mindre tunge i Thailand.

Problemet er kanskje det at man, av en eller annen grunn, har tendens til å ta valg som kanskje ikke er alltid like veloverveid og som man ikke ville tatt i Norge. For eksempel:
– Er det virkelig smart å gifte seg med noen som er 40 år yngre enn seg selv?
– Og er det smart å investere største delen av sin formue i eiendom og land som er eid av denne bedre halvdel?
– Eller er det smart å brenne alle broer og bosette seg i et land med fremmed kultur og språk en ikke mestrer uten noen noen "backup plan"?
– Og kanskje det heller ikke er så smart å få barn når en nærmer seg 60?

Er mye en kanskje burde tatt seg tid til når man skal ta det rett så store skrittet det er å flytte permanent til et annet land. Er nok litt for mange som tror at turist=fastboende, en gang må en starte dagliglivet og avslutte ferien.

Det kommer også en grå hverdag for dem som velger å ta dama til Norge !

Er vel også tydelig at noen ikke lærer da om man har tapt flere millioner bath

Bra innlegg Eirik. For egen del må jeg si at jeg er glad for at jeg ikke tok " den store avgjørelsen" de første årene mine i Thailand. Planene var mange og noen forberedelser ble gjort, men tilhørigheten til Norge beholdt.
14 år senere er jeg fremdeles gift med samme thaikone, vi bor nå litt mer i Norge enn i Thailand og kommer til å fortsette med det. Vi klarer oss med en liten leilighet begge plasser.
Alle de "fantastiske drømmene" som var der i begynnelsen, er jeg i dag glad for ikke å ha satt ut i livet. Når man er ung er man jo udødelig, men plutselig innhenter realitetene seg.
Livet er skjønt og skjørt, så nå lever jeg som om jeg skal dø i morgen uten å ha noe å trege på ?
Ha en god dag folkens

Fint innlegg. Jeg er glad i Thailand, men kom heldigvis til den konklusjonen at Thailand fungerer bra for meg, så lenge jeg lever og jobber det meste av året i Norge. Så kan jeg ha noen 2-3 mnd i Thailand i året… Da setter jeg veldig pris på turene dit… Jeg hadde tanker og drømmer om ett liv i Thailand i en periode, men det blir litt som å spise kake hver dag… det blir kjedelig, man blir feit.. og man setter mye mindre pris på kaken etter en stund. (Finnes helt sikkert mange som har funnet den perfekte lykken i Thailand også… fint om de kan dele sine opplevelser også)

Jeg vurderer også å bo ca 50/50, jeg liker ikke vinter og da er Trøndelag ikke rette plassen 🙂 Jeg har noen jeg kjenner der nede og hører mye positivt. Men jeg har ikke vert der ennå, min første tur om 15 dager. Så da får jeg se, men slike diskusjoner gir meg mye info som jeg ikke har hørt om så kjempefint å kunne lese hvordan dere har det og hva som er lurt og ikke lurt!!!

Det er lov å tenke

Jeg fikk akkurat en PM her om mine tap på noen millioner Baht. Retorikken i melding var av en ganske sarkastisk karakter å pekte i retning av jeg har vært dum, så la meg klare opp i dette med å tape litt penger på veien.
Ett par millioner Baht er en dråpe havet når man putter det inn i en omsetning på 30 år, det har nok blitt mye mer gevinster sammenlagt enn tap, jeg hadde en periode i mitt liv da jeg var gambler, jeg spilte mye og jeg vant mye, jeg spilte aldri mer enn jeg hadde råd til, jeg lånte aldri til spillingen og pottene var helt oppe i en million Baht, jeg var den gang rund 25 år gamel og la opp spill karrieren med en gevinst på mange millioner Baht. En annen periode av livet mitt har jeg levd fornuftig på god inntekt uten noen akrobatiske krumspring, altså A4 liv, jeg har 3 ekteskap bak meg, noe jeg ikke har noe preblemer med, det har bare git meg masse erfaringer på godt og vondt, jeg har hatt kjærester som er mye yngre enn meg og kjærester som er aldre enn meg, jeg liker en god Twist pose og forundringspakker, jeg liker ofte å prøve noe nytt, jeg ser sjeldent på tap og nederlag som noe tragisk, kun nye erfaringer og ny lærdom.. Hele livet mitt har bestått av mange faser, jeg har levd mange liv, jeg har bevisst valgt å leve på forskjellige måter, jeg har aldri latt noen fortelle meg hvordan jeg skal leve, ha gjerne en mening om mine valg og min livstil, men ikke våg og kritiser dem eller belær meg for det er mine og ikke dine valg 🙂

Så konklusjonen er ganske enkel, de tapene jeg har hatt er mine og ikke dine, de er en god investering i erfaring og de blir nok til syvende og sist betalt ned med en god gevinst og en god livskvalitet. Så livet består faktiskt av å tape og vinne, etter sol kommer regn.

Flotte med dette forumet er att, man kan lese og lære til det er min tur og flytte til Thailand 🙂 🙂 Vært gift i 12 år her no,og reist til Thailand 20 År 🙂 🙂

Et flott og innholdsrik innlegg som gir mange nye beboere råd/tips, og sikkert mange gamle beboere som kjenner seg selv igjen ?. Man lærer underveis uansett hvor man bor. Og sånn blir man klokere og erfaringsrikere når man møter motgang og oppgang. Det "herlige og lykke" liv er fortsatt der om man velger hvordan man vil skape eventyret selv. Man må tørre å satse for å nå suksess og råd til å tape.

" Etter den søte kløe, kommer den sure svie" 555 ? Vi har vel alle litt forskjellig forhold, oppfatning av Thailand, og hva livet her kan gi oss. Mange gode poenger i tråden, og vi vil vel helst være lykkelige, og ha det godt alle mann. Blir vel ikke sånn for alle " Drømmen" om det gode liv i Thailand, ender opp i frustrasjon og sinne for enkelte. Har selv kjent på den følelsen opptil flere ganger, de årene jeg har bodd her ( dessverre) Og det er forbannet frustrerende, og kjenne på de følelsene. De årene jeg reiste, og var i Thailand 3 -5 mnd i året, var alt bare velstand. Vet ikke om det er jeg som forventer for mye av hva Thailand kan gi meg. Eller for og si det på en annen måte, så trodde jeg at det skulle være mye enklere og bo her, enn det har vært hittil. Husker når jeg sa til noen venner, som hadde bodd her noen år, at jeg skulle bosette meg i Thailand, så rådet de meg til det motsatte. Vendte det døve øret til de rådene, men det er for sent og snyte seg, når nesen er borte, så gjort er gjort. Skal ikke gå inn på detaljer og begrunnelser, for " belastningen" det kan være og bo her. Det vil føre til diskusjoner, ufine kommentarer i tråden, og det gidder jeg ikke. Vi har diskutert Thailand, opp og i mente, på dette forum, og vi blir aldri enig i hvordan Thaier er, hvordan ting fungerer, eller hvem som har " rett" når det skal diskuteres hva som er bra eller dårlig i dette landet. Ellers et godt innlegg av Eirik Johannesen ( som vanlig) 555 ?

Vet ikke helt, men har inntrykk av at mange sliter med forhold som på en eller annen måte har med thaikone å gjøre, det at man har valgt å gifte seg i Thailand. Hvorfor må man det? Er fordelene så store at man er klar til å ta konsekvensene og de negative sidene når noe går "galt"? Virker som om det skjer ofte…
Hvorfor ikke bare være kjærester, samboere – og ikke minst barnløse? Spes når man er i en alder der det er "unaturlig" å produsere barn i hjemlandet…
Skjønner at det er klart best for konemor/thaidama å bli gift og få barn, da er rikdommen og familien sikret, men er det virkelig for egoistisk av mannen å IKKE gifte seg??
Ser klart faren for at noen da velger å bytte kjæreste ofte, jenta lever i konstant frykt for å bli kastet ut – men DU har iallefall ryggen sikret bedre på mange måter – eller er det feil?
Vet om mange mer eller mindre fastboende som velger å ha kjæreste/samboer i mange år uten å gifte seg..tror det er det tryggeste på mange måter…

Så da er det meget viktigt å ikke prøve å fortelle andre viklet liv og vilke venner dem skal ha nor en ikke aksepterer det selv

Jeg har skrevet side ned og side opp og i mente om livet mitt i Thailand og for mange så virker mine skriverier som det reneste vannvidd av et ekteskap eller forhold, men jeg kan si så mye at det er bare "MIN feilaktige måte å skrive på" som gjør at det blir tolka slik.
Grunnlaget for at det blir så mye fokus på deet negative, fra mitt synspunkt, er frustrasjonen som mange skriver om her over å ikke bli forstått eller ikke forstå alt det som kona eller samboeren foretar seg.
Jeg tror at det i vår kultur ligger at man skal samarbeide og snakke sammen om ALT, men det er ikke slik det normalt er her i Thailand…har jeg fått vite…!
Ikke engang følelser skal det snakkes høyt om her i landet…
Farlanger kommer til det punktet at vi forlanger at dama skal informere oss om ALT og da går det som regel galt når vi legger fram kravene våres.

Jeg lever nå et nytt liv for andre gang her i Sør-Thailand.
Første gang i Krabi og nå i Nakhon Si Thammarat.
Min forrige kone døde desverre i Norge etter at vi flyttet dit…og som enkemann ble jeg værende aleine til jeg igjen fant kjærligheten på nytt i Smilets Land.!

Beklagelig har jeg også nå en "negativ skrivestil" som gjør at det hagler med kritikk eller negatve kommentarer omkring det jeg skriver, men jeg kan si dere så mye; jeg levde et utrolig godt liv med min daværende kone tiltross for alle "kranglene" vi hadde om hvordan vi skulle få det best mulig sammen.
Jeg fikk stadig små hint fra andre om at min kone ville skilles, men hadde hun villet det, så hadde hun ikke bedt om at vi skulle flytte fra Thailand for godt.

Nå lever jeg på en helt annen måte et helt nytt liv med min forlovede , men også denne gang skjer det ting jeg skriver om.
Men for å gjøre en lang historie kort…
VI LEVER et godt liv sammen sjøl om det kan virke som det motsatte.
Det er like mye meg som er årsaken til at vi ikke er så enige om alt mulig eller ikke forstår hverandre på forskjellige områder i hverdagen vår

Forrige gang og nå…lever jeg med det for øyet…at det KAN komme en dag hvor det ikke fungerer lenger, og som Eirik sier…den lille ryggsekken er ALLTID pakket og klar om det skulle skje noe med økonomien eller andre ting som gjør at det blir en total spløittelse mellom oss.
Da er jeg klar til å "brette opp ermene" og starte på nytt igjen, men da blir det nok som en omvandrende farlang i asia med søknad om visum inn i de forskjellige landene jeg kanskje da vil besøke.

Joda, jeg elsker min nye "kone" mer enn noe annet, men vet at å gråte over et brutt forhold er nyttesløst…enten pga MINE egne feil eller pga hennes som årsak til brudd.

Nei, jeg har INGEN forsikring fra Norge som dekker opp for noe uventa, ei heller her i Thailand.
Mitt liv kommer til å ende opp på en eller annen måte her og fremtiden den tar jeg som den kommer…en dag, en uke av gangen…eller bare frem til den neste trygdeutbetalingen kommer.
SKULLE den stoppe opp av en eller annen grunn, ja så skal jeg nok klare å overleve her likevel…:)

MITT LIV i Thailand er det JEG som lever og det er MINE valg jeg gjør som fører meg i en eller annen retning, Eirik. =D

Glimrende innlegg, Eirik! 🙂 Da slike sannheter etter hvert demret for meg, besluttet vi å bo sammen i Norge, og besøke Thailand nå og da. 🙂 Det trives fruen og hennes datter utmerket med… de gleder seg til snø og å gå på ski nå. 😀

Jeg kom her i oktober 2008 i sammend med en venn flyttet ned i Oktober 2009 og har vert her siden den tid ikke vært hjemme og triver med det 🙂

Dette var en bra tråd,har ikke enda lest en spydig kommentar.Veldig bra

Kjekk lesing for en som går med små planer om å flytte nedover, men da bare litt over halvveis siden jeg ikke har trygd el.lign. så da tenkte jeg å bli sesongarbeider i Norge om sommeren ( lett å ordne i mitt yrke)
Lurte på om alle som bor der nede har 4-800 000 bath på konto, og inntek65000 bath alt etter hvilket visum og alder man har

Personlig har jeg 1 årsvisum fordi jeg er over 50.
Jeg har ingen av delene på konto, men har "inntekt" fra trygd/ lønnsinntekt i Norge.som tilsvarer mer enn 40-45000 (eller er det 65000) Thb. per mnd. fordi jeg er singel.
Uansett er jeg over 65000 per mnd.

Bra skrevet!!

Ja her var det mye rart og lese,som mann sår høster mann,som mann reder ligger mann, og husk jeg er ikke min skyld,slik lyder soga om de bittre menn.

Det blir jo selvsagt mye krøll her nede i Thailand når man støtt og stadig ser at de tilsetter LSD i nesten alt av snacks og godsaker man kjøper og trykker i seg. Her er for eksempel vanlige potetskruer med LSD. Jeg tror dette kan være en av årsakene til at ikke ting alltid fungerer så bra, og at Thaiene og kulturen rundt en kan virke forvirrende og føre mangt med seg…