Igjen bryter jeg reglene for hva som kan legges ut…

Igjen bryter jeg reglene for hva som kan legges ut her. Men tror det har noe relevans for hvorfor noen rømmer til Thailand. Eller i hvertfall bort fra Norge og likhetstyrraniet og alle dommerne.

Bygda mi.
"Til minne om en god venn."

Der jeg kommer fra bor noen hundre mennesker i nærheten, i resten av kommunen et par tusen.
Alle kjenner alle og vet det meste om naboene sine, et trygt sted. De hjelper hverandre når det trengs ei hand ekstra, skulle en tro. Som den gangen Ola kom bort til naboen som sleit noe forferdelig. Ola sto der med hendene i lommene og sa rolig. Det går visst ikke bare greit det derre, og så gikk han.

De fleste i bygda bruker mye tid på å være oppdatert på hva som har skjedd. Vet du hva Kari kjøpte på butikken i går, hun kjøpte indrefilet, mon tro hva skulle hun med den. Hun bor jo alene, kanskje er det en kar på vei. Etter det ble Kari kalt, ho karivilhaseg. Ikke visste Kari det, men alle andre kalte henne det etter den dagen.

Mennene står på trappa til samvirkelaget de snakker om været, biler og traktorer. Han Kåre så to elger på inn jorda i går. Damene står ved kassen og snakker, det er fordi damene bak kassen ser alle og møter alle i løpet av uka. De vet alt om de som kommer og går. De snakker i kor og sperrer øynene opp, ler og snakker i kor igjen. Det de stakkars damene ikke tenker på er at når en av dem ikke er tilstede så kan hun være temaet. For det er alltid en som ikke er tilstde som er temaet.

Sønnen til Per hadde for langt hår og var litt rufsete i klærne til å bo der. Tror sikkert de hvisket se han der, han bruker sikkert narkotika. Han flyttet til byen, der var ingen som så langt etter han og hvisket seg i mellom. Byen var mer spennende enn å ruse biler foran samvirket eller å sitte på rommet til en å drikke heimbrent
Kravet til å se like ut, ikke gjøre seg bemerket mer enn andre, snakke i krokene sammen med de riktige folkene og sørge for å ha de riktige fiendene, er en hovedregel for å bli sosialt akseptert. Et samfunn som holder sammen med brutale regler der det er klart definert hva som er rett og hva som er galt.

Nåja, de mener det godt og det er god underholdning i å snakke om andre, og det fører til at alle oppfører seg. Å kjøpe indrefilet skal en være forsiktig med og ser du han Ola strever skal du gå bort å si: Det ser ikke ut til at du får til det derre. Da er alle like langt og ingenting glemt.

Det var den dagen Tranviksposten hadde et oppslag om sønnen til han Per som var blitt statsråd, du vet han med det lange håret, at de alle slo seg på brystet. Slik kan det gå når du kommer fra en bygd som vår.

Godt skrevet og ganske universelt på små steder enten det er i Thailand eller Norge.

Gleder meg til lanseringen av "Klevens samlede verker"?

Var tilflytter i ei landsbygd, når jeg var på butikk ,eller noe i møtesammemheng, ble det alltid hvisket bak ryggen min " Hain e no uta-bygdsboende ! Jeg oppfattet det som nedsettende ! Og "Jamte-loven florerte! Spesielt den første " Du skal ikke tro du er noe-og du skal ikke tro at du er like så meget som oss!!!

Mye kjent i denne teksten ja 🙂