De mange reportasjene fra flyktningestrømmen til Europa er både rystende og hjerteskjærende. Vi står ovenfor en menneskelig katastrofe av enorme dimensjoner. Alle, hvert fall mange, vil hjelpe. Men det er ulike oppfatninger om hvordan man best hjelper. Det er lett å tenke seg at hvis det blir veldig lett å få adgang til den vest-europeiske velferdskaka, vil det i seg selv bidra til at flyktningestrømmene tiltar.
Vi ser dessuten i tiltagende grad at følelser og empati er i ferd med å fortrenge fornuft hos mange. Man konkurrerer om å være den mest nestekjærlige og flyktningevennlige. Ikke minst i sosiale medier.
Men dessverre er det sånn at empati og følelser ikke alltid er den beste veiviser når viktige avgjørelser skal tas. Bølgen av flyktninger vil høyst antagelig heller øke enn avta. Og det er lite som tyder på at dette vil bli kortvarig. Konsekvensene for Europa vet vi lite om. Men det er all grunn for beslutningstagere og folk flest til å holde hodet kaldt.
Helge Lurås syns jeg har noen gode og vektige poenger:
– Innvandring er ett av de viktigste spørsmålene for Norges framtid