FRP’s ørkenvandring. Søket etter politisk substans og venner

FRP er nå etablert som en politisk maktfaktor i Norge som de andre partiene må forholde seg til uansett hvor lite de måtte like det! Det må vel kunne sies å være første gang i partiets historie og det vil partiet hegne om for enhver pris.

Fra den spede morgen, med billig sprit, tobakk og bil og nei til innvandring som trekkplaster, samt en noe famlende og ubetenksom lefling med fløyen på ytre høyre med nynazistiske dragninger, har Hagen ledet partiet til dagens FRP med ett stort og velorganisert partiapparat med ambisjoner om regieringsmakt.

Det snakkes varmt om integrering, statlig eierskap og programkomiteen støtter homofiles rettigheter til å adoptere, men halvnaken dansing i gatene vil partiet ha seg frabedt, og Omkamp om ekteskapsloven vil Siv Jensen ikke lenger prioritere, mens Per Sandberg sier at partiet går inn for å reversere ekteskapsloven.

Programmet er ikke like spisset og skarpt som tidligere og mindre ambisiøst. Veien har vært lang og vinglete, men Hagen har vist en politisk teft som nok mang en politisk motstander misunner ham! At han ikke ble Stortingspresident vil nok gnage ham til han går i graven!

Hva har det kostet? Kikker man tilbake så vil mange mene at partiets sanne liberalisme ligger "død og begravet" sammen med de intellektuelle liberalistene som fikk sitt ”nakkeskudd” under vinterkrigen i 1993 i slaget på "Dolkesjø", og noen reflekterer som her i Livet i FrP – et tilbakeblikk. Nye ”ryddesjauer” har det blitt underveis og de fikk i 2000/2001 følge av Øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe, Fridtjof Frank Gundersen, Dag Danielsen og til slutt Jan Simonsen. Mange av støttespillerne under landsmøtet på Bolkesjø ble utradert i jakten på partiets nye profil.

Er det fortsatt noen som kaller seg liberalister i FRP? Hvor mange kameler har de i så fall slukt for å ende opp med dagens program? Synes det fremstår som ett produkt som desperat er tilpasset for å skulle være spiselig for mulige samarbeidspartnere og alle velgere. Har den opprinnelige politisk plattform og liberalistiske ideologi måttet vike plass for appetitt på taburetter? Sier de det de egentlig mener eller må man vente til etter valget for å finne det ut? En liten oversikt over utviklingen fra 1997 til 2013 finner man her:

Skatt

Før: Ønsket å fjerne all skatt til staten på personinntekt (gjaldt inntil 2005). Skatt på inntekt til kommunene skulle baseres på en flat prosentskatt.

Nytt program: Vil ha lavest mulig skatte- og avgiftsnivå, gradvis fjerne progresjonen i personbeskatningen.

Alkohol

Før: Foreslo å avvikle Vinmonopolet og tillate reklame for alkohol. Mente avgiftene burde holdes på et absolutt minimum. I gjeldende program går Frp inn for å "redusere dem mest mulig, slik at de kommer på nivå med våre naboland".

Nytt program: Nevner ikke spesifikt at Vinmonopolet skal avvikles. Alkoholavgifter nevnes indirekte ved at det foreslås å senke avgifter på varer som er eksponert for grensehandel.

Tobakk

Før: Motsatte seg offentlige forbud mot å røyke på restauranter og kafeer. I gjeldende program går Frp fortsatt inn å liberalisere røykeloven og å holde avgiftene på et absolutt minimum.

Nytt program: Nevner ikke behov for endringer i loven. Vil senke avgifter som er eksponert for grensehandel.

Lønnsforskjeller

Før . Understreket at det ikke er noen statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller mellom folk. Markedet bestemmer disse.

Nytt program: Gjentar ikke slike standpunkter.

Pensjon

Før: Ha en offentlig pensjon der alle pensjonister får like mye utbetalt fra folketrygden.

Nytt program: Videreføre dagens pensjonsordning der noen får minstepensjon og noen mer ved at de har opparbeidet rett til tilleggspensjon, men er ikke med på pensjonsreformen.

Sykepenger

Før : Mente at man burde trekkes i lønn de to første dagene av en sykmeldingsperiode – deretter få 80 prosent av lønnen utbetalt.

Nytt program: Nevner ikke forslag om kutt i ordningen.

Staten som eier

Før: Ville dele ut aksjer i Telenor, Statoil, Hydro, DnB og en rekke andre hel- eller delvis statseide virksomheter gratis til folket. Resten kunne overføres til Folketrygdfondet og/ellers selges til private. Ville privatisere Statkraft og alle offentlige kraftprodusenter.

Nytt program: Tar generelt til orde for å "redusere offentlig eierskap", langt mindre konkret enn før. Vil stimulere til norsk eierskap i energibedrifter, men "har ingen motforestillinger mot at private kan eie" dem – når det er hensiktsmessig.

Stat/kommune

Før : Ville redusere det offentliges andel av BNP. Fellesoppgaver som skulle løses, skulle finansieres gjennom indirekte beskatning. Offentlig tjenesteproduksjon skulle privatiseres. Kommunene kunne "eventuelt eie og drive skoler og helseinstitusjoner."

Nytt program: Påpeker at staten ikke skal ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre, tar til orde for flere private skoler og helsetilbud, men signaliserer ikke at kommuner "eventuelt" kan eie og drive slike selv.

Arbeidsledige

Før: Ønsket en ny, selvfinansierende ordning – finansiert av alle lønnstagerne.

Nytt program: Slår bare fast at de som blir registrert ledige hos Nav, skal få dagpenger.

Landbruk

Før : Ville ha gradvis fri import av landbruksvarer, avvikle behovet for "ressurssløsende subsidier" og fjerne alle restriksjoner, støtteordninger og reguleringer i takt med det som skjer i EU. Frem til 2005 var det ingen forslag om kompensasjonsordninger for dem som ble berørt. I programmet som gjelder inntil 2009 heter at man "eventuelt skal gi kompensasjon".

Nytt program : Redusere dagens støtte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt berørt av strukturendringene. Tar generelt til orde for mer frihandel og for å fjerne importrestriksjoner.

U-hjelp

Før: Avvikle dagens statlige tvungne u-hjelp, også foreslått i gjeldende program.

Nytt program : Vil redusere statlig u-hjelp.

Klima

Før: Ville arbeide for å gi midler til forskere som er uenig med FNs klimapanel.

Nytt program: Signaliserer fortsatt tvil omkring panelets konklusjoner, sier likevel ja til "fornuftige tiltak" for å redusere klimautslipp. Ønsker globalt forankret klimaavtale.

Innvandring

Før: Motta maks 1000 mennesker tilsammen fra land utenfor den vestlige kulturkrets: Takket skal gjelde flyktninger, asylsøkere, de som får opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening.

Nytt program: Mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig.

Familiepolitikk

Før: Ville fjerne subsidiene til barnehagene. Har ment at det ikke er en prioritert offentlig oppgave å drive barnehager og har frem til nå foreslått at all offentlig støtte til barnefamilier (kontantstøtte, barnehagesubsidier, fødselspenger) samles i én ytelse og utbetales direkte til foreldrene i form av økt barnetrygd. Har ikke omtalt behovet for fødselspermisjon.

Nytt program: Slår fast at fødselspermisjonen skal videreføres og sier det er en offentlig oppgave å legge til rette for at det finnes et tilstrekkelig barnehagetilbud, men ikke nødvendigvis en offentlig oppgave å drifte disse. Tar ikke lenger til orde for utbetale så store beløp direkte til foreldrene.

SFO

Før : Frp anser ikke SFO som en oppgave for skolen. Opprettes slike ordninger tilknyttet skolen, bør foreldrene betale hele regningen – det skal altså ikke subsidieres av kommunen. Mener foreldrene kan organisere slike tilbud selv i samarbeid med organisasjoner o.l.

Nytt program: Slår fast at det er "en offentlig oppgave å sørge for at det finnes et tilstrekkelig SFO-tilbud", men mener driften i størst mulig grad bør overlates til private eller frivillige organisasjoner.

Kultur

Før : Ville fjerne offentlige støtte til drift av teater og opera, men opprettholde noe støtte til vedlikehold og investeringer i nasjonale institusjoner. Avvikle støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer, fjerne kunstnerlønn, støtteordninger og garantiinntekt for kunstnere. Alt dette var konkret politikk frem til 2005.

Nytt program: Tar ikke direkte til orde for å fjerne disse ordningene. Understreker at offentlige penger på området må komme folk flest til gode. Barn og unge bør prioriteres. Vil vi støtte til vedlikehold og investeringer i enkelte nasjonale og regionale institusjoner.