ØL-HISTORIE 2. I Gulatingsloven trues det med str…

Da vi nordboere endelig kunne dyrket det tvilsomme kornet mente folket at det var den gamle eventyrlige guden Odin som hadde æren for det. Det sies at han omgjorde seg til slange og krøp inn i Jotunheimen (fjellene) og stjal bjor fra de farlige Jotnene som bodde der inne i fjellmassene. Bjor (det sterkeste og kraftirske ølet) skal gudene ha, øl (var svakere) skal drikkes av folket, sa han.

Etter hvert som dyrkingen av korn spredte seg videre og det gjorde ølbryggingen det også. De første sporene av øl i Norden stammer fra Egtvedpikens grav, en bronsealderjente som ble begravd i Danmark 1370 f.Kr. Med seg hadde hun blant annet en krukke, og i den var det spor av hvete-øl.
Gravkamrene i de egyptiske pyramider fant man urgamle øl oppskrifter som med suksess har brygget et godt øl. På Orknøyene har man funnet de første spor etter byggkornet som ble brukt til ølbrygging så langt tilbake som 3750 år føre Kristus.

Det hevdes at Noah, s sønner var også glad i gudedrikken. De tok med seg et stort antall øl-tønner sammen med alle verdens dyr ut på den farlige ferden.
Uansett hvordan ølet utviklet seg verden over, er det konkludert med at det ble drukket i religiøse handlinger med bønn til gudene.
I Norden ofret man øl til Odin, Tor og Frøya, senere når vi ble kristen ofret vi det til Jomfru Maria og Olav den hellige.
Ølet ble snart den viktigste drikken for nordeuropeerne. Her ble det skålt i øl for gudene. Også vikingene var svært glade i drikken, og gikk til angrep under kampropet Alu, alu, laukar øl, løk, og mange ord ble brukt for den hellige å den helse bringende drikk.

I middelalderen drakk (folket) både voksne og barn øl fra morgen til kveld, blant annet fordi vannet ofte var forurenset og smakte dårlig. Dette betydde imidlertid ikke at folk var fulle hele dagen, for ølet den gang var langt svakere enn det som drikkes i dag. Dessuten ble øl drukket sammen med kraftig mat og ble forbundet med helse, sunnhet og velvære.
For å illustrere hvor viktig ølet var i mange sammenhenger nevnes at kirken i Tele-marken og Nidaros døpte nyfødte barna i øl for å tilføre kraft til barnet.

Det likte ikke Pave Gregor den 9 i Roma. Han ble så irritert at han sendte brev til den norske kirke i 1241. Den Norske Kirke må øyeblikkelig slutte å døpe barn i øl og heller bruke det hellige vann. Det var som og helle vann på gåsa for Erkebiskop Siggurd av Nidaros som skrev tilbake til Paven.
Vann eller regn som vi kaller, det er den største plagen vi har her til lands. Det strømmer ned i store bekker å fosser og folket drukner og husene skylles bort, vann har ikke noe med religion å gjøre. Norge er et regnfulle land.

For ikke å gjøre skam på folket må vi få lov til å fortsette å døpe nyfødte barn i øl. Vi vet at barna blir sterke og friske av det, for eksempel i Tele-marken kommer det spesielt mange sterke ski karer fra og alle de har blitt døpt i øl.
Folk får kontakt med guden vår og snakker i tunger, de faller på gulvet i kirken og ber, noen ganger kaster de opp djevelen sykdommer ut av kroppen.
Vann derimot kan være farlig, folk og dyr urinerer i det og kan føre til sykdommer.
Folket er glade i gudedrikken vår, skrev en bestemt erkebiskop tilbake til Paven.

Alle drakk øl til høytider og fest i de gode gamle dager slik vi også gjør i dag. Kom det et nyfødt barn til verden ble det ”barselølfest”. Når de holdt bryllup drakk de ”brudeøl” og ”gravøl” til begravelse. Øldrikking til alle festlige og religiøse anledninger, for det var lovbestemt av ”Kongen og makta” ellers kunne det få alvorlige konsekvenser. De som var imot og ikke kunne brygge øl på tre år kunne risikere å bli utvist fra gård og grunn og måtte forlate landet.

Det står i ”Kristendomsbolken” kapittel seks og syv.
De religiøse myndighetene ber samtlige bønder å bidra med en skjeppe malt eller brygge øl som bidrag for å være med på de religiøse sambæringsgilda (spleisefester).
I Gulatingsloven trues det med straffer like strenge som menneskedrap om man nektet å brygge øl på tre år, samt og ikke delta på de festlighetene som makta hadde bestemt. Skål for den, som for øvrig betyr kjærlighet, vennskap, god helse og lykke til på ferden.

I mellom og nord Europa stod munkene og kirken sentralt for kunnskap og utdannelse til folket. De var også meget tidlig ute med forskning rundt bryggeri vitenskap og kjennskap til ølet. De sørget for å utvikle ølbrygging på høgt nivå slik at folket kunne kjøpe godt øl av dem.
Klostrene og munkene har utsalgssteder og selger alt fra øl, ost og suvenirer m.m., til inntekt for å drive klosteret økonomisk. Tenkt deg Nidarosdomen i samme henseende med utsalgssted i Trondheim.
Nr 3 kommer i morgen.